Diabetes type 2 er en sykdom som kan føre til en rekke alvorlige komplikasjoner som blant annet rammer syn, nerver, nyrer og blodsirkulasjon. Hjertekarsykdommer er den klart dominerende dødsårsaken blant de som har diabetes, og tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer blant diabetikere er meget viktig.
Så mye som 90.000–120.000 nordmenn har diabetes type 2, og i tillegg regner man med at omtrent like mange har diabetes type 2 uten å vite om det selv en gang. Man tror også at omtrent like mange har nedsatt glukosetoleranse, en tilstand der man har en økt risiko for å utvikle diabetes. Overvekt, fysisk inaktivitet og bukfedme er faktorer som øker risikoen for å utvikle diabetes type 2.
Insulin og blodsukker
Personer med diabetes type 2 har normal eller forhøyet produksjon av insulin, men kroppens celler reagerer ikke slik de skal på insulinet. Dette kalles for nedsatt insulinfølsomhet. Hver gang vi spiser øker blodsukkeret, og det resulterer i at det skilles ut insulin fra bukspyttkjertelen. Insulin er et hormon som har mange oppgaver i kroppen. En av dem er å sørge for at kroppens celler slipper inn sukkeret fra blodet utenfor. Hos personer med diabetes type 2 reagerer ikke kroppens celler slik de skal på insulinet, og resultatet blir at sukkeret forblir i blodet slik at man får et høyt blodsukker.
Diabeteskost
Rundt 80 % av alle som har diabetes type 2 er overvektige. Overvektige diabetikere anbefales derfor å gå ned i vekt, fordi insulinfølsomheten dermed vil øke. For disse vil omlegging av mat- og mosjonsvaner ofte være eneste del av behandlingen. Andre har også behov for medikamenter eller insulin som kan hjelpe til med å holde blodsukkeret stabilt.
Personer med diabetes anbefales et kosthold som følger Sosial- og helsedirektoratets generelle anbefalinger, men individuell kostbehandling er en viktig del av diabetesbehandlingen. Kosten skal være med på å forebygge for høyt blodsukker etter et måltid, og for lavt blodsukker mellom måltidene.
Formålet med diabeteskosten er å:
-
Oppnå stabile blodsukkerverdier som er innenfor eller så nærme normalverdier som mulig gjennom hele døgnet
-
Oppnå eller opprettholde en akseptabel vekt som er forenelig med god helse, høy livskvalitet og normal vekst hos barn og unge
-
Forebygge eller forsinke utviklingen av diabetiske senkomplikasjoner
-
Tilstrebe normalisering av blodets innhold av fettstoffer (kolesterol, triglyserider)
Diabeteskosten bør først og fremst inneholde lite mettet fett og sukker, og ha et høyt innhold av fiber. Energitilførselen vurderes individuelt med mål om å oppnå og opprettholde en anbefalt vekt og fysisk aktivitet. Overvektige diabetikere bør ha en energiredusert diabeteskost. Det anbefales at maten fordeles jevnt over hele dagen, og det bør ikke gå mer enn 3–4 timer mellom hvert måltid.
Karbohydrater, fett og protein
Protein: Pasienter anbefales som andre friske personer å ha et proteininntak på rundt 1 gram per kilo kroppsvekt per dag. Diabetikere som får senkomplikasjoner i form av nedsatt nyrefunksjon, bør redusere proteininntaket noe.
Fett: Diabetikere har ofte forstyrrelser i sitt lipidstoffskifte, noe som medfører at forekomsten av hjerte- og karsykdom er 3-4 ganger høyere hos diabetikere. For å forebygge dette, anbefales diabetikere derfor å spise lite mettet fett fra kjøtt og meieriprodukter, og heller øke inntaket av umettet fett i form av oljer, nøtter, oliven, avokado og, ikke minst, fisk.
Karbohydrater: Enkle karbohydrater i form av søte drikker og søte matvarer bør begrenses. Sammensatte karbohydrater i form av grovt brød, grove kornblandinger, belgfrukter, frukt og grønnsaker bør utgjøre størstedelen av karbohydratinntaket.
Kunstige søtstoffer: Ikke-energigivende kunstige søtstoffer som sakkarin,
cyklamat, acesulfam-K og aspartam kan anvendes. Fruktose, sorbitol og andre sukkeralkoholer anbefales kun i små mengder ettersom de gir energi og en liten stigning i blodsukkeret. Fruktose har dessuten en negativ innvirkning på blodets innhold av triglyserider, på lik linje med vanlig sukker.
Diabeteskosten i praksis:
-
Reduser inntaket av synlig fett, for eksempel ved å skjære bort fettet på kotelettene
-
Spis magert kjøtt, fjærkre og alle former for fisk
-
Spis grovt brød, og bytt gjerne ut pasta og ris med fullkornspasta, pasta tilsatt fiber, og brun basmatiris
-
Spis grønnsaker til de aller fleste måltider
-
Spis maks 2-3 frukter fordelt over hele dagen
-
Innta begrensete mengder alkohol
-
Fordel kosten over 5-6 måltider per dag.
Forslag til en dagsmeny for diabetikere
Frokost:
2 skiver grovt brød med skinke, lett gulost eller fiskepålegg
1 glass melk, skummet, lett eller ekstra lett
Kaffe/te
Mellom:
1 neve nøtter
1 gulrot
Lunsj:
En omelett eller 2 skiver grovt brød med pålegg + en bit kålrot eller gulrot, eller en stor salat med skinke/reker/tunfisk
Kaffe/te
Mellom:
2 grove knekkebrød med pålegg eller en lettyoghurt og en frukt
Middag:
Kokt laks med poteter, agurksalat og brokkoli
Aftens:
4-korn med melk eller 1-2 skiver grovt brød med pålegg
Kjøkkenskriveren nr. 4-07
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet