Kostråd ved kreft

Kosthold og ernæringsstatus har stor betydning i behandlingen av kreft. Selve sykdommen og de ulike behandlingsformene gir mange forskjellige plager. Kosten må tilpasses tilstanden og behovene hos den enkelte pasient.

En suppe med ferske asparges, kremfløte og crème fraiche gir god smak og mye næring. Kreft er et samlenavn på ulike kreft- sykdommer som alle arter seg forskjellig, men som har til felles at de starter med ukontrollert celledeling. Etter hvert som kreftcellene fortsetter å dele seg, vil det skje en opphopning av kreftceller slik at det dannes en kreftsvulst. En kreftsvulst kan spre seg ved at kreftceller løsriver seg og føres med lymfe- eller blodårer til andre deler av kroppen. Svulsten kan også trenge inn i vev som ikke er dens eget. Slik kan kreftcellene få feste i friskt vev og lage nye kreftsvulster. Disse svulstene kalles metastaser.

Kreftbehandling og ernæringsstatus

Ved behandling av kreft, er målet å få bukt med den ukontrollerte celleveksten ved hjelp av cellegift, stråling, kirurgi eller hormoner. Kreftbehandling er en påkjenning for kroppen, fordi den også vil virke inn på friske celler og gi symptomer som smaksforandringer, sårhet i munn og svelg, og andre bivirkninger som kan føre til redusert næringsopptak.

Veldig mange kreftpasienter går ned i vekt som følge av sykdommen og/eller behandlingen de går igjennom. Vekttap og underernæring forekommer hos 30–90 % av kreftpasientene, avhenging av type, lokalisasjon og hvor langt kreftsykdommen har kommet. Ernæringsproblemene ved kreftsykdom kan skyldes kreftutviklingen i seg selv, eller de kan oppstå som følger av strålebehandling eller cellegift. De vanligste problemene omfatter mangel på matlyst og lavt energiinntak, spiseproblemer og økt tap av næringsstoffer fra tarmkanalen.

Nedsatt matlyst og tap av vekt

Mange kreftpasienter opplever paradokset at de har stort behov for mat, samtidig som de har mindre lyst på mat. Det skjer metabolske forandringer i kroppen som har sitt utspring i selve sykdommen (kreftsvulsten). Dette kalles for cancer kakeksi eller primær kakeksi. Mer enn 80 % av kreftpasienter utvikler kakeksi ved langtkommet kreftsykdom. Kakeksi kommer av gresk og betyr «dårlig tilstand», og kjennetegnes blant annet ved dårlig matlyst, kraftløshet, og muskel- og vekttap. I tillegg til at svulsten i seg selv kan gi vekttap (primær kakeksi), vil også andre effekter bidra til underernæring. Både cellegift og strålebehandling har bivirkninger, som ofte fører til vekttap. I tillegg vil mange pasienter være preget av nedstemthet og bekymring, noe som også gir nedsatt matlyst.

Ernæring – en viktig del av behandlingen

Selv om man ikke kan behandle kreft ved hjelp av mat og drikke, har kostholdet en stor betydning i behandlingen av kreft. En tilfredsstillende ernæringsstatus er en viktig del av den totale kreftbehandlingen fordi en dårlig ernæringsstatus gir økt risiko for komplikasjoner, sykdom og død. Selv en liten vektnedgang kan forverre prognosen signifikant. For dårlig ernæringsstatus kan føre til at planlagt behandling må utsettes eller ikke kan gjennomføres i det hele tatt.

Effekten av behandlingen kan dessuten bli dårligere og sykdomsperioden lengre hvis pasientens ernæringstilstand er for dårlig. En tilfredsstillende kostbehandling vil kunne dempe symptomer som kvalme og diaré, og dermed gi mindre sjanse for vekttap og ytterligere forverring.

Energirike mellommåltider

• Kakao med krem
• Vafler med rømme og syltetøy
• Kaker og kjeks
• Sjokolade og søtsaker
• Nøtter
• Salte kjeks med fete oster
• Potetgull
• Næringsdrikker
• Fete melkeprodukter (yoghurt, kakao, milkshake osv)

Proteinrik mat

• Fisk
• Kjøtt
• Melkeprodukter
• Egg
• Belgfrukter
• Nøtter
• Soyaprodukter

Kostråd ved dårlig appetitt

Mange som har kreft har dårlig appetitt, ofte kombinert med kvalme og annet ubehag. Likevel er det svært viktig at den syke får i seg nok mat og drikke. Dette kan ofte være en utfordring.

For at ikke appetitten skal bli ødelagt allerede før den syke har begynt å spise, er det viktig at man ikke serverer for store porsjoner. Mange små måltider fremfor få og store gjør det lettere å få i seg nok næring. Ofte kan det være nødvendig med flere mellommåltider per dag. Ved dårlig appetitt er det også svært viktig at pasienten selv får lov til å være med på å bestemme maten, og at det legges vekt på at maten som serveres ser innbydende ut.

Maten som serveres bør være så næringsrik som mulig, og man bør være spesielt oppmerksom på å bruke fete og proteinrike matvarer ettersom fett inneholder mye energi og protein er et viktig næringsstoff i forbindelse med sykdom. En tradisjonell middagsrett bør derfor serveres med en større andel kjøtt/fisk/kylling og saus, og mindre andel poteter og grønnsaker fordi grønnsaker og poteter fyller mye opp i magen uten å gi nok energi. Proteinrike næringsdrikker (enten hjemmelaget eller fra apoteket) mellom måltidene kan være med på å øke det totale protein- og energiinntaket betydelig. Mange syns dessuten det er lettere å drikke enn å spise når de har dårlig appetitt.

Kostråd ved kvalme

Kvalme kan forårsakes av mange faktorer slik som smertestillende medikamenter, cellegift, psykisk stress, forstoppelse, bruk av sondeernæring eller intravenøs og av kreftsykdommen i seg selv. Hvis den syke er kvalm, er det viktig å sørge for nok væske, helst et par liter per dag, fordi dehydrering gjør kvalmen verre. Klare drikker slik som vann med sitron, selters og Farris, samt brus, saft, buljong, svak te, iste, eplemost, sportsdrikker eller saftbaserte næringsdrikker er drikker som ofte aksepteres til tross for kvalme.

Matlukt kan fremkalle kvalme, så i stedet for rykende varm mat som ofte lukter mye, bør man servere kalde/avkjølte retter slik som salater, reker, laksemousse, cottage cheese, frukt osv. Syrlig, tørr, mager, eller salt mat anbefales, men hva som smaker den enkelte kan være høyst individuelt. For noen vil krydret mat dempe kvalmen, mens andre foretrekker mat som smaker lite. Generelt er det slik at fet mat, stekt mat, røkt mat, sterkt krydret mat og varm mat med sterk lukt bør unngås. Pasienten bør oppfordres til å spise rolig, men ofte, ettersom tom mage kan forverre kvalmen.

Kostråd ved sårhet i munn og svelg

Cellegift, medisiner og strålebehandling mot munnhulen kan føre til såre slimhinner både i munn og svelg. I slike tilfeller er det viktig å velge mild mat som er skånsom mot munnhulen. Maten bør ha en bløt konsistens med romtemperatur. Supper, kokt laks, lakseboller, fiskesuppe, kjøttkaker, melke- og eggeretter, banan, cottage cheese, potetmos, makaroni, ost, puddinger, fromasjer og hermetiske frukter er gode alternativer.

Grønnsaker bør kokes ekstra godt slik at de blir myke. Maten blir lettere å svelge hvis den blandes med smør, saus, fløte eller kraft. Det kan også være lurt å skjære maten i små biter, eller mose den med en stavmikser eller food processor.

Det kan virke lindrende med iskald mat og drikke, eller å suge på en isbit. Et annet godt råd er å drikke litt fløte før måltidet, fordi dette smører slimhinnene. Pasienten bør unngå krydret, salt og syrlig mat som kan virke irriterende på en allerede sår munn. Eksempler på dette er tomater, sylteagurker, fruktjuice, sitrusfrukter, grov eller tørket mat.

Kostråd ved smaksforandringer

Mange som har kreft får smaksforandringer både på grunn av kreftsykdommen og behandlingen. Noen føler at de trenger mer søtt for at det skal smake søtt nok, eller at maten har en metallisk eller bitter smak. Smaksforandringer kan føre til at man får aversjon mot enkelte matvarer. Ofte er det proteinrike matvarer, spesielt rødt kjøtt som smaker annerledes.

Mat som smaker av metall bør unngås. Man bør heller spise andre proteinrike matvarer som kylling, kalkun, fisk, skalldyr, eggeretter, ost og melkeretter, nøtter, bønner og linser.

Sats på nye retter, og bruk gjerne marinader av juice, vin, eddik, olje, soyasaus og så videre for å gi kjøttet en annen smak. Noen syns det hjelper å bruke mer krydder og andre typer krydder enn det de er vant til. Kalde eller romtempererte retter kan være bedre enn varme. Det kan hjelpe å skylle munnen i saltvann eller sitronvann før måltidene, og ha en god tannhygiene. For de som har mistet smaken helt, kan det være lettere å spise hvis maten ser ekstra innbydende og fargerik ut.

Kostråd ved diaré

Cellegift eller strålebehandling mot tarmen kan gi diaré. Det samme kan medikamenter som antibiotika, alvorlig underernæring, kirurgiske inngrep i mage- og tarmkanalen, infeksjoner, og psykisk stress. Det er viktig at væsketapet erstattes, selv om mange føler at diareen utløses av mat/drikke. Væskene bør inneholde noe salter som i Farris, selters, buljong, ris- eller byggavkok tilsatt salt og sukker. Blåbærsaft eller svak te med litt sukker er også bra. All drikke bør ha romtemperatur.

  • Stoppende mat slik som ris, pasta, loff, bananer, poteter, egg, kokt frukt, kokte grønnsaker, hermetisk frukt, kylling, kalkun, fisk og cottage cheese er gode alternativer.
  • Fet mat og mat som er sterkt krydret bør unngås.
  • Ved stråleskadet tarm skal man også være forsiktig med inntak av grove fiber og gassdannende matvarer. Råkost bør ikke brukes, grønnsaker og poteter må være godt kokte. Banan og skrellet eple som tygges godt kan anbefales, men ellers bør frukt være kokt eller hermetisert.
  • Søtningsstoffer som sorbitol kan forverre diareen.
  • Så lenge diareen varer, bør man bruke laktoseredusert kost, dvs. at man unngår søt melk, brunost, prim og andre laktoserike matvarer. Graden av laktoseintoleranse varierer fra pasient til pasient.

Tips:
Risavkok eller byggrynsavkok:

2-3 ss ris/gryn i 1 l vann. Kokes i en time. Sil av grynene og tilsett 20 g sukker og en knivsodd salt til væsken.
Serveres romtemperert.

Kostråd ved forstoppelse

Både kreftsykdommen i seg selv og behandlingen kan føre til forstoppelse. Smertebehandling med opiater er en viktig årsak til forstoppelse hos kreftpasienter. Kreftsvulsten kan gi forsnevring av tarmkanalen, og det vil da være behov for fiberfattig eller flytende kost.

Ofte kan forstoppelsen skyldes at man får i seg for lite væske og fiber, at man har en redusert fysisk aktivitet, eller rett og slett at man spiser mindre enn man pleier.

  • Fiberrik mat i form av grovt brød, frukt og grønnsaker, et væskeinntak på minst 2 l per dag og økt fysisk aktivitet er ting som kan hjelpe ved forstoppelse.
  • Sviskejuice, tørkede frukter eller kli og linfrø blandet i litt Biola kan også være effektivt mot forstoppelse. Søt melk bør skiftes ut med sure melkeprodukter ettersom søt melk virker stoppende.

Pasta, ris, loff, vafler, grøt og annen melkemat virker stoppende og bør
unngås.

Kjøkkenskriveren nr. 5-07

Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR