Spis mer fisk

Fisk er bra for oss og vi bør spise mer av den. Særlig de av oss som spiser lite. Det er større helserisiko ved å la være å spise fisk og sjømat, enn ved å øke konsumet.

Linn Anne Brunborg (31) har doktorgrad på virkningen av selolje på betennelser i tarm og ledd. Hun mener økt inntak av sjømat kan bidra til bedre balanse mellom omega-3 og omega-6 i kostholdet og dermed gi bedre helse.Du bør ikke tro på dem som hevder at sjømat inneholder så mye forurensning og uønskede stoffer at vi bør la være å spise den. Fisk er en god kilde til blant annet omega-3, vitamin D, jod og selen, og det oppveier klart for de negative effektene. Det mener forsker Linn Anne Brunborg ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, NIFES, i Bergen. Deltakerne på NFEDs landsmøteseminar i slutten av april i år, fikk høre et nyansert og interessant foredrag om betydningen av fisk og sjømat i kostholdet.

– Det gjelder å holde fokus på de positive effektene og samtidig sørge for å redusere de uønskede komponentene i fisk og sjømat, sier Linn Anne Brunborg.

Helhetsvurdering
Brunborg har en doktorgrad i ernæringsbiologi og er levende engasjert i den viktige forskningen på sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse. Hun påpeker at det er veldig mange virkninger av å spise sjømat, og mange sider som fortsatt krever mer forskning. Dagens vitenskapsbaserte kunnskap tilsier imidlertid at vi bør spise mer fisk. Og det gjelder både barn, unge og voksne. Brunborg viser blant annet til de risikovurderingene som ble gjort av Vitenskapskomiteen for matsikkerhet (VKM) i fjor. I rapporten «Helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold» konkluderte VKM med at de nordmenn kan spise mer fisk, og at konsumet bør være variert og inneholde både mager og fet fisk.

Alle vestlige land, inkludert USA, anbefaler sin befolkning å spise mer sjømat, og begrunnelsen er den samme som i Norge: Effekten av å spise sjømat er klart mer positiv enn negativ for helsen.

Hva er problemet?
Farene ved å spise sjømat er knyttet til fremmedstoffer som kommer inn i fisk og annen sjømat gjennom forurensning av miljøet, forurenset fôr og medisinering. Tanken på PCB, dioksiner, bromerte flammehemmere og tungmetaller i maten er skremmende og kan få noen og enhver til å begynne å tvile. Bør vi virkelig spise mat som inneholder miljøgifter? Ja, svarer Vitenskapskomiteen. Fordi mengdene er så små og fordi risikoen for sykdom øker hvis vi ikke får i oss alle de positive og livsviktige komponentene som finnes i fisken.

Det er svært mange variabler som kommer inn i dette bildet. En av dem er hva slags sjømat du spiser. Nordmenn spiser gjennomsnittlig 85 gram sjømat per dag, som tilsvarer to fiskemåltider per uke. Konsumet fordeler seg på 60 prosent hvit fisk, cirka 10 prosent reker og andre skalldyr og 30 prosent fet fisk. Alle aldersgrupper, også gravide, vil ha positiv helseeffekt av å spise mer sjømat, mener Vitenskapskomiteen for matsikkerhet.

Kan vi stole på tallene?
Der finnes enkelte begrensninger og usikkerhetsmomenter. For eksempel er det ingen enighet i forskningsmiljøene om en felles metode for å vekte positivt næringsinntak mot negativ påvirkning fra miljøgifter. Derfor kan man ikke gjøre en eksakt vekting. Når man vurderer de negative sidene er utgangspunktet såkalt TWI, «tolerable weekly intake», det vil si tolerabelt inntak per uke. TWI baserer seg på hvor mye vi kan spise av hvert enkelt stoff et helt liv uten noen registrert negativ effekt. TWI fastsettes av WHO og er satt så lavt at man har god sikkerhetsmargin. Det som skjer når vi får i oss noe mer enn den anbefalte mengden, er at vi reduserer sikkerhetsmarginen – ikke at vi overskrider den. Usikkerheten er knyttet til den samlede belastningen av alle miljøgifter i hele kostholdet.

Når det gjelder beregnet inntak av dioksiner og dioksinlignende PCB, sier Vitenskapskomiteen at minst 85 prosent av befolkningen har et inntak som ligger under TWI, altså med klar sikkerhetsmargin.

Foster og spedbarn er spesielt utsatte grupper. Gravide kan redusere kroppsbelastningen av kvikksølv ved å redusere eller kutte ut inntaket av stor ferskvannsfisk under svangerskapet. Å redusere belastningen av dioksiner eller lignende stoffer for en periode, for eksempel under svangerskap og amming, er ikke mulig, fordi de blir værende så lenge i kroppen. Likevel konkluderer VKM med at den positive effekten av å spise mer sjømat er størst for voksne og gravide. Her er det vesentlige elementet at omega-3 er helt nødvendig i fosterets og særlig hjernens utvikling.

Omega-3
Linn Anne Brunborg er ikke bare forsker, men også førsteamanuensis i medisin ved Universitetet i Bergen, der hun blant annet underviser i ernæringsfysiologi. Hun er også involvert i et prosjekt for å få barn til å spise mer fisk, der ungene lærer om hva fisken gjør med dem, samtidig som de får tilberede fisken selv. Prosjektet har fått navnet Fiskefeber.

– Vi må få foreldrene vekk og la ungene oppleve mestring, sier Brunborg. – Da er de veldig entusiastiske, det er vår erfaring. Og de tar gjerne kunnskapen med seg hjem til mor og far, sier hun.

Brunborg er ikke i tvil om at inntaket av omega-3 bør økes i den norske befolkningen. Forskning på læring og konsentrasjonsevne hos barn viser at inntak av omega-3 gjennom fet fisk gir stor bedring i konsentrasjonsevne og leseferdighet og har klart beroligende effekt på hyperaktive barn. Her er det også klart at den naturlige sammensetningen i maten er bedre enn kapsler. Det lønner seg altså å spise selve fisken.

– Balansen mellom inntak av omega-3 og omega-6 bør bli bedre, påpeker ernæringsforskeren. Forholdet mellom omega-3 og omega-6 er 1:15 i et gjennomsnittlig norsk kosthold. Ideelt bør det være 1:5. Denne ubalansen gir sykdom. For mye omega-6 kan gi et overaktivt immunsystem og betennelsesreaksjoner. Fisk er den beste kilden til å få mer omega-3. Samtidig bør vi luke ut kilder til omega-6, som for eksempel soyaolje.

Du kan lese sammendrag av rapporten Helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold fra 28.03.06 på www.vkm.no under Risikovurderinger.

Rapporten fra FNs Food and Agriculture Organization (FAO) 2004:
«Ved å spise 200 g laks per uke i 70 år er risikoen for å utvikle kreft økt med en hundretusen del (0.0001 %). Til sammenligning, er risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer 30 % høyere dersom man fullstendig utelukker fisk fra kostholdet.»

Fakta om NIFES
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning har fire forskningsprogrammer:
akvakulturernæring, trygg sjømat, sjømat og helse og et program for overvåkning og dokumentasjon.
NIFES har eksistert i 60 år og utdanner forskere på master- og doktorgradsnivå for Universitetet i Bergen. Les mer på www.nifes.no

Kjøkkenskriveren nr. 5-07

Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR