Trenger vi en eldreminister?

I januar ble Åse Michaelsen (FrP) utnevnt til landets første eldre- og folkehelseminister. Hennes ansvarsområde skal være kommunale omsorgstjenester og folkehelse. Kjøkkenskriveren spør: Trenger vi en eldreminister?

Tekst: Elisabeth Strøm

Michaelsen (57) er kanskje et ukjent blad for mange, men hun har lang fartstid i politikken. Hun har sittet 12 år, fra 2005-2017, for Fremskrittspartiet på Stortinget, men tok ikke gjenvalg i fjor.  Hun har vært medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, justis- og transport- og kommunikasjonskomiteen. Hun kan med rette kalles en politisk allrounder.

Den nyutnevnte eldreministeren kommer opprinnelig fra Mandal kommune i Vest-Agder. Hun har jobbet i SAS i over 15 år og eid og drevet bensinstasjon. Hun er utdannet interiørarkitekt, og har jobbet som treningsinstruktør.

Leve hele livet

Den nye eldre- og folkehelseministeren skal dele Helse- og omsorgsdepartementet med Bent Høie. Ansvarsområdet omfatter blant annet sykehjem og omsorgsboliger, hjemmesykepleie og praktisk bistand, samt helsetjenester i sykehjem. Hun overtar også ansvaret for Folkehelseinstituttet og Statens strålevern.

– Regjeringen har startet arbeidet med kvalitetsreformen «Leve hele livet». Målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Derfor er det naturlig å ha en egen statsråd for eldre- og folkehelse i helsedepartementet, som Bent Høie leder. Jeg er glad for at Åse Michaelsen har takket ja til denne oppgaven, uttalte statsminister Erna Solberg i forbindelse med utnevnelsen.

Et kjerneområde

Eldrepolitikken er et kjerneområde for FrP, og mange i partiet er opptatt av å løfte feltet. Frp har etterlyst en statsrådspost for eldresaker i mange år.

– Jeg er usikker på om landet trenger det, men jeg tror Frp trenger det. For dem er eldreomsorg en svært viktig sak i tillegg til innvandring og skatter og avgifter. Jeg tror at de med en egen ministerpost ser at de kan profilere seg sterkere på det området, kommenterte Adresseavisens politiske redaktør Tone Sofie Aglen utnevnelsen til nrk.no.

Fra cyber til eldre

I følge Dagbladet trengte hun noe tid for å rådføre seg med familien da hun fikk tilbudet om ministerposten. Michaelsen begynte like før jul i ny jobb som cyber-koordinator for kritisk infrastruktur, sårbarhet og sikkerhet ved fakultet for realfag og teknologi ved Universitetet i Agder i Grimstad.

På spørsmål fra avisa om hva hun selv tenker om at hun blir historisk, som Norges første eldreminister, svarer hun slik:

– En enestående utfordring. Jeg er veldig sikker på at det er det rette som nå blir gjort. Landet trengte en eldreminister, jeg er ikke i tvil.

Positive til en eldreminister

1. Trenger Norge en egen minister for eldre?
2. Hvilke 3 (hjerte)saker mener du den nye ministeren bør ta tak i?

Heidi Aagaard, høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. Har forsket på mat og måltider i sykehjem:

1. I utgangspunktet har jeg ikke tenkt spesielt over hvorvidt vi trenger en egen minister til å ivareta de eldre. Men hvis jeg skal foreslå noe må det være følgende: i dag har vi en minister for det meste; for barn, integrering av asylsøkere osv. Da kan det kanskje også være rimelig å ha en for eldre. Eldre er jo tross alt også en stor gruppe som også vil øke i antall framover.
   
2. De aller fleste friske eldre klarer seg uten en minister, så da bør fokuset være på den gruppen eldre som trenger hjelp av helse/sosialtjenesten. Jeg skulle ønske det ble et økt fokus på gruppen eldre i omsorgsboliger og sykehjem. At disse eldre får et verdig liv. Dessverre ser vi at mange, faktisk de fleste, sitter og halvsover uten aktivitetstilbud. I tillegg er mange sykehjem strukturert som minisykehus. Sykehjemmene må bygges om. Man må få dyktige arkitekter som tenker helhet og som også tenker på uterom. Det skal være enkelt å gå ut i en hage. Mange eldre på sykehjem får ikke komme ut i frisk luft. Det får de tross alt i fengselet. Noen meget få sykehjem har klart å lage plass til butikk, kafeer, puber, verksteder, arbeidskjøkken osv. Det bør også være en selvfølge med god og næringsrik mat. La de gode sykehjemmene lære opp de dårlige. De eldre på sykehjem må få beholde sin verdighet selv om de ikke lenger greier seg selv.

Anita Vatland, leder av Pårørendealliansen:

1. Vi har snakket om «eldreomsorgen siden Per Hovda gjorde sitt opprør på 1990 tallet. Siden den gang har det kommet en hel ny generasjon eldre, og mangfoldet eldre er like variert som befolkningen ellers. Men eldre er en gruppe som utgjør snart en tredjedel av befolkningen, så ja – kanskje trengs en eldreminister noen år for å rigge oss om til dette. Da kan ikke denne gruppen over 70 år få kun 20 % av kommunenes budsjetter, slik det er mange steder nå, fordi de eldre ikke har noen som taler deres sak.
2. Eldreministeren bør ordne opp i omsorgen for de sykeste eldre! De er fortsatt svingdørspasienter og kasteballer rundt i midlertidige korttidsopphold. Det er ikke nok institusjonsplasser til disse. De mangelfulle tilbudene til de sykeste og mest hjelpetrengende sliter ut de pårørende. Og eldre uten egne pårørende er det vår felles plikt å ta oss av. Vil du bo hjemme lengst mulig, er et spørsmål som stilles jevnlig. Hva du svarer når du er frisk senior er noe annet enn når helsa begynner å svikte. Da er det mer et ønske fra kommunen. Vil du bo hjemme når helsa skranter, krever det at kommunene stiller opp. Da mener jeg ikke bare med teknologiske løsninger. Få orden på basisbehovene, som nok og riktig mat, aktivitet, selskap og hjelp når du trenger det.

Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet:

1. Jeg er positiv. Reformen Leve hele livet skal møte store helseutfordringer i årene som kommer. Reformarbeidet er viktig og vil kreve konstant fokus. Bra derfor at saken får en egen statsråd, og fornuftig at den fremdeles ligger under Helse- og omsorgsdepartementet.
2. Det er mye snakk om mat på sykehjem, men den største utfordringen er måltidene til eldre hjemmeboende. Mange hjemmeboende er enslige. Ensomhet skaper ikke god appetitt. Og blir ikke maten spist, har den ingen verdi. Tilskuddsordningen til gjenåpning av sykehjemkjøkkener blir et flott virkemiddel. Men et kjøkken lager ikke mat av seg selv. Man trenger kokker med ernæringskompetanse, og kompetansen må følge maten hele veien frem til brukeren. Debatter om eldremat har en tendens til kun å handle om middagen. Men middagen utgjør bare en tredel av det daglige energibehovet. Viktig å huske at måltidsdøgnet også handler om frokost, lunsj, kveldsmat og mellommåltider.