Kjemper for restaurant- og matfag i Innlandet

Fylkeskommunedirektøren i Innlandet foreslår å legge ned to videregående skoler og fire skolesteder fra skoleåret 2025/25. I tillegg foreslås å avvikle flere restaurant- og matfaglinjer. – Det oppleves som en stor krise, sier Maria Nicolaysen, faglærer restaurant- og matfag ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avd. Otta.

Tekst: Elisabeth Strøm

I innstilling til ny skole- og tilbudsstruktur i Innlandet, er det Skarnes og Dokka videregående skoler som foreslås nedlagt. Det gjelder også skolestedene Nordstumoen ved Storsteigen videregående skole, Dombås og Lom ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole, og Flisa ved Solør videregående skole. I innstillingen foreslås det i tillegg å legge ned restaurant- og matfag vg1 og vg2 ved Valdres videregående skole, restaurant- og matfag vg2 ved Nord-Østerdal videregående skole og restaurant- og matfag vg1 ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avd. Otta.

Sparer en milliard kroner

Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud skriver i innstillingen at å opprettholde dagens skole- og tilbudsstruktur vil bety dårligere økonomi og strammere rammer for alle de videregående skolene i Innlandet. Dersom det ikke gjøres strukturendringer, kan dette gå ut over bredden i fagtilbudet, muligheten til å sikre en god oppfølging av elevene og også selve opplæringen.

– En videreføring av dagens struktur vil også bidra til mindre forutsigbarhet for elever og ansatte når det gjelder hvilke utdanningstilbud som blir satt i gang fra år til år, heter det videre. Administrasjonen har utredet konsekvensene av de ulike alternativene som ble sendt på høring med hensyn til kapasitet, økonomi, reiseavstander og skoleskyss.

– I forslaget som nå legges fram anslår vi at driftskostnadene i en 10-årsperiode vil bli knapt 1 milliard kroner lavere enn om dagens struktur opprettholdes. Det vil forhåpentligvis bidra til at vi kan holde et godt nivå på tjenestene til elevene og at rammene for skoledrift ikke blir så knappe at det er vanskelig å opprettholde akseptabel kvalitet på utdanningstilbudet, sa Bamrud da han presenterte forslaget tidlig i oktober.

Alternative opplæringsmodeller

Når det gjelder alternative opplæringsmodeller er det utredet fire forskjellige modeller innenfor yrkesfag. Bamrud foreslår kun å utvikle modellen som innebærer vg1 i skole med et læreløp i tre år med støtte fra skole. Denne mener han skal etableres som en søkbar alternativ opplæringsmodell ved aktuelle skoler.

Synkende elevtall

Det har over tid vært nedgang i ungdomskullene i Innlandet, og denne utviklingen ser ut til å fortsette. Konsekvensen for fylkeskommunen er mindre penger fra staten til videregående opplæring. Fylkeskommunedirektøren ønsker å tilpasse skole- og tilbudsstrukturen til lavere elevtall og reduserte økonomiske rammer.

Oppleves som krise

Maria Nicolaysen er faglærer på restaurant- og matfag på Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avd. Otta. I høst startet ni elever på RM vg1. Hun forteller at både skolen og elevene tar beskjeden om mulig nedleggelse tungt.

– Jeg vet ikke helt hva som er dekkende beskrivelse. Det oppleves som en stor krise. Det som går igjen blant våre elever er at de sier at de aldri ville ha startet på denne utdanningen om det innebar flytting til Lillehammer, sier Nicolaysen, og tilføyer: – Skolen har vært veldig engasjert i saken helt fra start og levert høringsinnspill for å få fram vårt syn på ny struktur. Selv om vi har fryktet det verste, blir det et slag i magen når man ser forslaget svart på hvitt, sier hun.

Hun mener det er ironi at forslaget innebærer nedleggelse av flere skolesteder som tilbyr restaurant- og matfag. Spesielt når fylket smykker seg med tittelen «Matfylket Innlandet».

– En nedleggelse hos oss vil få store konsekvenser også for lokalsamfunnet. Her har vi mange familiebedrifter innen mat og reiseliv hvor våre elever jobber i helger og på kveldstid. En presset bransje vil bli enda mer presset om våre elever må flytte for å gå på skole, sier hun. Hun mener fylkespolitikerne skyter seg selv i foten når de legger ned restaurant- og matfag i de ytre områdene i Innlandet og samler alt i Mjøsregionen.

– Det vil et enormt tap, både på kort og lang sikt. Det vil få katastrofale følger lokalsamfunnet og for en allerede presset bransje. Siste ord er ikke sagt om ny skole- og tilbudsstruktur i Innlandet. Før fylkestinget skal ta en avgjørelse er det varslet mange markeringer. Det blir det også på skolen i Otta.

– Vi skal ha et arrangement hvor elever, tidligere elever, representanter fra elevrådet, opplæringskontor, ordfører og lokalpolitikere får legge fram meningsinnlegg. Det er viktig å få fram alle stemmene i denne saken, sier Maria Nicolaysen.

Kjemper for å bevare tilbudet

På Storsteigen videregående skole avd. Nordstumoen går det dette skoleåret seks elever på RM. Da er linjen fullsatt utfra kapasitet på skolekjøkkenet. Øyvind Berget, avdelingsleder skole, sier at Nordstumoen også tidligere vært foreslått nedlagt, både i 2008 og i 2018. Skolen tar imot elever fra hele Innlandet og elevene får et botilbud på skolen. Dette botilbudet er ikke lovpålagt og noe av grunnen til at skoletilbudet ønskes fjernet, men likevel helt nødvendig, både for å kunne ha en skole og for å kunne gi den nødvendige tilretteleggingen og oppfølgingen som elevene trenger for å kunne lykkes i skole generelt.

– Elevene ble selvsagt engstelige over å kanskje miste skoleplassen sin her. Likevel har forslaget skapt en bevissthet og et ønske om å kjempe for å bevare dette skoletilbudet, sier Berget. Som et alternativ til skoletilbudet på Nordstumoen pekes det på tilrettelegging ved nærskolene som et alternativ.

– Vi har flere elever som allerede har prøvd dette, men ikke funnet seg til rette. Ved vår skole får de trygghet og forutsigbarhet i hverdagen, både i skole og på fritid. Den erfaringen de ansatte innehar etter mange års arbeid med ungdom som trenger individuelt tilrettelagt opplæring (ITO), er avgjørende for å lykkes. Når vi samtidig vet at antallet elever med vedtak om ITO er økende i Innlandet, så vil også behovet for vårt skoletilbud stadig være relevant for mange også i fremtiden. Elevene ved RM her hos oss jobber mot kompetansebevis da vi kun tilbyr vg1 som kan tas over 2 år, men med mulighet for fagbrev senere, sier han.

Berget mener at fylkesadministrasjonens ønske å legge ned flere skolesteder som tilbyr restaurant og matfag sender dårlige signaler til både elever og yrkesgruppen generelt.

– Mange utdanningssteder forsvinner og de elevene som ønsker å gå restaurant og matfag må reise langt. Dette vil fort forsterke den negative trenden som allerede finnes med å skaffe kvalifisert arbeidskraft i restaurantbransjen og på institusjoner. Det er også sårbart for turistbransjen i flere av våre utkanter. Alt henger sammen med alt og blir et fagfelt først marginalisert så kan det bli vanskelig å bygge det opp igjen, avslutter Øyvind Berget.

Opprettholdes for enhver pris?

Ernæringskokk og kostøkonom Toini O. Bratli er fylkesleder i Innlandet for Kost- og ernæringsforbundet. Til daglig er hun ansatt som matformidler med ansvar for juniorkokkene ved Geitmyra Ringsaker matkultursenter for barn. Hun synes denne saken er vanskelig.

– Det er trist at restaurant- og matfaglinjer legges ned, for jeg er glad i faget mitt. Samtidig er det nesten ikke jobber for kokker å oppdrive i distriktene. Hvis det utlyses stillinger, så er det gjerne små stillinger eller en stilling hvor man som kokk må forholde seg til flere arbeidssteder. Det må være legitimt å spørre hva disse elevene skal rekrutteres til, mener hun. Blant de 30 juniorkokkene på Geitmyra er det bare noe få som sier at de ønsker å velge kokkeyrket. – De fleste ungdommer i dag er opptatt av arbeidstid og lønn. Når de må ta et yrkesvalg, velger de helt andre retninger enn kokkfaget. De som er interessert i matlaging tenker at det kan de ha som hobby – ved siden av bedre betalt jobb, sier Toini O. Bratli.

Avgjøres 23. oktober

Det var i oktober 2022 at fylkestinget vedtok at det skulle utarbeides en sak om framtidig skolestruktur basert på nåværende og fremskrevne elevtall. 1. mai sendte fylkesutvalget en sak med ulike alternativer til ny skole- og tilbudsstruktur på høring med frist 31. august. Det kom inn over 500 høringsinnspill. 23. oktober skal saken avgjøres i fylkestinget.