Grønnsaker stort sett fri for uønskede stoffer

Mattilsynet har undersøkt innholdet av tungmetaller, PFAS, næringsstoffer, nitrat og nitritt i grønnsaker. Det ble gjort få funn av uønskede stoffer.

I analyseprosjektet undersøkte Mattilsynet gulrot, hodekål, løk, blomkål, brokkoli og tomater, som er noen av de mest omsatte grønnsakene i dagligvarehandelen. De fleste grønnsakene var norskproduserte, med enkelte unntak.

– Det ble ikke funnet bly, arsen, kvikksølv eller PFAS i de analyserte grønnsakene, sier Ellen Kielland, seniorrådgiver i seksjon kjemisk mattrygghet i Mattilsynet.

Innholdet av kadmium var lavt, og under grensen for hva som er tillatt (grenseverdi).

– Dette er gode resultater og nyttig kunnskap, når helsemyndighetene anbefaler å velge mest mat fra planteriket, sier Kielland.

Gode kilder til viktige næringsstoffer

Mattilsynet gjennomfører hvert år ett eller flere slike analyseprosjekter, der relevante næringsstoffer i matvarer analyseres, i tillegg til uønskede stoffer. Dette er en del av arbeidet med å oppdatere den norske Matvaretabellen og for få en bedre oversikt over innhold av næringsstoffer i matvarer på det norske markedet. Resultatene fra analyseprosjektet har bidratt med nye næringsstoffverdier for grønnsaker i Matvaretabellen versjon 2024.

– Ikke overraskende så inneholdt de analyserte grønnsakene mest vann, men de er også gode kilder til blant annet kalium, betakaroten, folat, kostfiber og kalsium, sier Kielland.

Analysene viser at brokkoli har høyest innhold av kalium av de undersøkte grønnsakene, gulrot mest betakaroten og at brokkoli og blomkål er gode kilder til folat. Løk har mest kostfiber, mens brokkoli og hodekål har mest kalsium.

Trenger mer kunnskap om nitrat

Alle de analyserte grønnsakene, unntatt løk, inneholdt nitrat. Stoffet nitrat finnes naturlig i planter og er ikke farlig i seg selv. Nitrat kan omdannes til nitritt, som videre kan omdannes til nitrosaminer. Nitrat og nitritt kan også være tilsatt i en matvare. For eksempel blir flere typer kjøttprodukter tilsatt nitrat og nitritt for konservering.

Mattilsynet trenger kunnskap om hvordan endringer i kostholdet påvirker inntaket av nitrat og nitritt, heter det i pressemeldingen. På oppdrag fra Mattilsynet, har VKM nylig levert en oversikt over hvilke matvarer som inneholder nitrat og nitritt, og hva befolkningen får i seg gjennom mat. Oversikten gir Mattilsynet mulighet til å planlegge overvåkings- og kontrollprogrammer, og å gi relevante og aktuelle råd til forbrukerne. Oversikten er første del i et todelt oppdrag fra Mattilsynet. I neste omgang skal VKM beregne hvor mye nitrat og nitritt ulike grupper i den norske befolkningen får i seg fra maten.

Om analysene

Mattilsynet har fått analysert innholdet av næringsstoffer, tungmetaller, PFAS, nitrat og nitritt i seks grønnsaker tatt ut i Østlandet og Sør-Vestlandet, ved to ulike tidspunkt i 2024. De fleste grønnsakene var norskproduserte, med unntak av enkelte importerte grønnsaker som ble tatt ut vinteren 2024. Prosjektet har fremskaffet analyseresultater for næringsstoffer, tungmetaller, nitrat og nitritt i 24 samleprøver av gulrot, hodekål, løk, blomkål, brokkoli og tomater. I tillegg er det analysert PFAS og tungmetaller i enkeltprøver av grønnsakene i til sammen 72 prøver. Havforskningsinstituttet (HI) har utført analysene på oppdrag fra Mattilsynet.