Matsvinnloven: – God mat skal i magen og ikke i søpla

Regjeringen har lagt frem forslag til ny lov om forebygging og reduksjon av matsvinn. Kost- og ernæringsforbundet etterlyser krav om logistikk- og bestillerkompetanse i institusjoner i lovforslaget.

– Det er sunn fornuft at god mat skal i magen og ikke i søpla. Å redusere matsvinn er høyt prioritert av regjeringen, og den nye matsvinnloven inneholder flere krav som skal bidra til dette. Dette er en viktig milepæl i arbeidet for å nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen i en pressemelding.

Bedre utnyttelsen av ressurser

Formålet med lovforslaget er å bedre ressursutnyttelsen ved å hindre at næringsmidler går ut av verdikjeden.

Det er foreslått flere krav som skal bidra til å forebygge og redusere matsvinnet. I hovedtrekk foreslås det at:

• Private og offentlige virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler, skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger og tiltak for å redusere matsvinnet. I praksis betyr dette at virksomhetene må kartlegge, vurdere og forebygge risikoen for matsvinn i egen virksomhet. De må utarbeide en tiltaksplan basert på de kartleggingene og vurderingene de har gjort, og de må følge opp tiltakene sine.
• Krav om at matindustrien og grossistene skal iverksette tiltak for å donere overskudd av næringsmidler der det er praktisk mulig.
• Krav om at dagligvarer, kiosker og lignende skal senke prisene og aktivt markedsføre næringsmidler som er i ferd med å gå ut på dato.

Beregninger viser at loven, sammen med revisjon av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, vil kunne bidra til å redusere CO2-utslippene med over 1,2 million tonn fram mot 2030.

– Matsvinnloven er et viktig virkemiddel for å redusere unødvendig sløsing og ta bedre vare på ressursene våre. Det er et tydelig steg mot lavere klimagassutslipp og en mer bærekraftig matverdikjede, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Loven skal gjelde for virksomheter som produserer, omsetter og serverer næringsmidler i Norge. Loven vil omfatte både private, kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter. Loven vil i første omgang gjelde for større aktører. Regjeringen har tatt utgangspunkt i matsvinnutvalgets forslag.

Opptil flere skritt i riktig retning

Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet mener lovforslaget er  opptil flere skritt i riktig retning. Han sier mange storkjøkken og matprodusenter har rutiner for å redusere matsvinn allerede, men sånn er det ikke overalt, så det er fornuftig at dette blir lovfestet. Videre er det positivt at det blir krav om å donere overskudd av næringsmidler, for eksempel til barnehage og SFO, som i utgangspunktet sliter med lave matbudsjetter.

– Vi skulle gjerne sett at det var noen setninger om logistikk- og bestillingskompetanse på institusjoner, for dette er kanskje den største kilden til matsvinn i vår del av bransjen. Dette blir sannsynligvis et av våre budskap under den kommende høringen på Stortinget, sier Steffensen.

Veien videre

Det skal nå utarbeides forskrifter som skal supplere og utfylle loven. Målet er at det underliggende regelverket blir ferdigstilt i løpet av 2026, og at loven vil tre i kraft samtidig.

Regjeringen vil også sette i gang en revisjon av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn med utgangspunkt i Matsvinnutvalgets anbefalinger. Dette vil vi gjøre til våren i samarbeid med partene i bransjeavtalen.

Les mer her: Matsvinnloven