Har kostholdet noe å si ved kreft?

Kostholdet kan påvirke både livskvalitet og behandlingsforløp ved kreft. Samtidig kan strømmen av velmente råd og trender gjøre det vanskelig å navigere i jungelen av informasjon.

Tekst: Elisabeth Strøm

– Har det egentlig noe å si hva jeg spiser? Dette var spørsmålet professor Rune Blomhoff tok utgangspunkt i da han holdt foredrag på Vardesenteret ved Radiumhospitalet tidligere i vår. Lokalet var nesten fullt da forskningslederen ved Oslo universitetssykehus tok ordet. Blomhoff har forsket på kosthold og kreft i flere tiår, og er blant annet forfatter av boka Mat mot kreft.

Feil- og underernæring

Hvert år får rundt 38 000 nordmenn en kreftdiagnose. I dag lever over 300 000 nordmenn som har eller har hatt kreft. Mange opplever utfordringer med mat under aktiv kreftbehandling – som nedsatt appetitt, smaksforstyrrelser, svelgevansker, forstoppelse eller diaré. Dette kan føre til feilernæring, over- eller underernæring.

– Mellom 30 og 100 prosent av pasienter blir underernærte, avhengig av krefttype. Rask vektnedgang og tap av muskelmasse kan svekke både helse og behandlingseffekt, og i verste fall føre til at behandlingen må avbrytes, sa Blomhoff.

Heldigvis har underernæring fått økt oppmerksomhet. Sykehusene er nå pålagt å ernæringsscreene pasienter, og mange steder finnes det tverrfaglige team med leger, sykepleiere og kliniske ernæringsfysiologer som hjelper pasientene med et balansert kosthold. I dette arbeidet har også ernæringskokker en sentral rolle.

Også fedme øker risikoen for kreft i flere organer, og er en utfordring under behandlingen.

– Anbefalingen i dag er å vente med vektnedgang til etter avsluttet behandling, da det fortsatt er mye vi ikke vet om hvordan fedme bør håndteres under kreftsykdom, forklarte han.

Trender og kostholdsmyter

Supermat, biohacking, faste, ekstrakter, pulver, prebiotika og ultraprosessert mat – jungelen av råd er tett og til tider forvirrende.

– Mange søker bekreftelse på egne oppfatninger og leter etter enkeltstudier som støtter dem. Det gir ofte et skjevt bilde, sa Blomhoff.

Det motsatte er systematiske kunnskapsoppsummeringer – den mest pålitelige formen for kunnskap. Det utgis daglig rundt 130 vitenskapelige artikler om kosthold, ernæring og helse.

– De beste oppsummeringene vi har på dette feltet danner grunnlaget for de nordiske kostholdsanbefalingene fra 2023. Kreftforebygging er sentralt i disse, sa Blomhoff, som ledet dette arbeidet.

Biohacking – kontroll eller tvangstrøye?

Blomhoff tok også for seg trenden med biohacking, som handler om å optimalisere kroppen og ta kontroll over egen helse. Det kan inkludere alt fra isbading og sauna til nattlig munnteiping, faste og meditasjon.

– Mange finner håp og motivasjon i å «ta styringen», og det kan være positivt. Men for andre kan det bli en belastning og en tvangstrøye, sa han.

På spørsmål om dette virker, støtter Blomhoff seg enig i en uttalelse i Aftenposten av Erik Rokkones, leder ved kreftkirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Han har uttalt at han «har forståelse for at pasienter prøver komplementær behandling. Det kan kanskje ha positiv effekt, men vi har ikke god dokumentasjon».

Hva vet vi egentlig?

Alle kroppens celler inneholder tusenvis av gener. Over tid kan disse skades, og føre til kreft. Denne prosessen påvirkes blant annet av kostholdet. Mat og måltider kan både forebygge kreft, påvirke behandlingsresultater og bidra til bedre helse etter behandling.

Men hva med trender som faste, økologiske matvarer, eller å kutte sukker og ultraprosessert mat? De siste 10 årene er det gjort en en rekke muse-studier som viser at faste og kalorirestriksjon under visse betingelser kan hemme kreftvekst.

– Men vi vet ikke om det samme gjelder mennesker. Faste kan føre til underernæring og svekket immunforsvar, som er ekstra uheldig for kreftpasienter.

Hva så med å kutte sukker?

– Kreftceller bruker ofte glukose mer enn andre celler, men det betyr ikke at man kan «sulte ut» kreften ved å kutte sukker. Ingen kliniske studier støtter det. Likevel er det sunt for alle å begrense inntaket av tilsatt sukker, sa Blomhoff.

Også prosessert mat som inneholder mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses – ikke bare for kreftpasienter, men for hele befolkningen.

Hva med økologisk mat?

– Det er bra for klimaet og miljøet, men helsegevinsten er ikke dokumentert godt nok.

Til slutt kom Rune Blomhoff med en liten gladnyhet, i hvert fall til alle som drikker kaffe:

– Kaffe kan redusere risikoen for kreft i lever og livmorslimhinne. Vi anbefaler ikke at alle begynner å drikke kaffe, men for dem som gjør det, er det ingen grunn til å slutte!

Matvarer og livsstil som påvirker kreftrisiko

Reduserer risiko:

• Fullkorn – tykktarm

• Grønnsaker og frukt – munnhule, svelg, strupe, spiserør, lunge, magesekk og tykk- og endetarm

• Kaffe – lever, livmorslimhinne

• Fysisk aktivitet – tykktarm, bryst og livmorslimhinne

Øker risiko:

• Alkohol – svelg, strupe, spiserør, magesekk, lever, tykktarm, bryst

• Rødt og bearbeidet kjøtt – magesekk, tykktarm

• Saltkonservert mat – magesekk

• Høy glykemisk belastning – livmorslimhinne

• Fedme – flere kreftformer, inkludert bukspyttkjertel, lever, bryst og eggstokker

Kostråd for kreftpasienter og forebygging:

• Et hovedsakelig plantebasert kosthold

• Rikelig med grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og belgfrukter

• Begrens bearbeidet og rødt kjøtt, alkohol, salt, sukker og energitette matvarer

• Energibalanse: inntak bør stå i forhold til forbruk

Gode informasjonskilder ved kreft:

Pålitelige:

• Systematiske kunnskapsoppsummeringer

• Helsepersonell, spesielt kliniske ernæringsfysiologer

• Helsemyndighetene

• Kreftforeningen/Vardesenter

Usikre:

• Enkeltstudier uten kontekst

• Reklame og kommersielle kilder

• «Eksperter» som ikke følger nasjonale retningslinjer