Kommunene kan ikke matomsorg

De vet ikke hva som trengs, og de planlegger ikke. Norske kommuner har ikke oversikt over matomsorgen.

Tekst og foto: Georg Mathisen, frilansjournalist

Under halvparten av kommunene har kartlagt hva behovet er for matomsorg i fremtiden. Og av dem som har kartlagt, er det bare 40 prosent som har lagt noen planer for å dekke det behovet. Over en tredjedel av kommunene har ikke beredskapsplaner for matomsorgen – eller de vet ikke om de har slike planer.

Tar ikke beslutninger

– Jeg ledet Bergen det første året inn i pandemien. Det jeg var mest bekymret for, var om vi hadde matleveranser, sier Robert Rastad.

Den tidligere kommunaldirektøren i Bergen er nå direktør i PwC. Der har han laget en rapport om matomsorgen i norske kommuner.

– Kartlegg, utred og lag rutiner, er rådene fra Rastad. Han ser hvordan år etter år går uten at kommunene i det hele tatt diskuterer matomsorgen. De siste to valgperiodene er det under en tredjedel av kommunene som har hatt matomsorg oppe til politisk behandling. – Dette krever beslutninger. Modige beslutninger. Skal du ha et kjøkken på hvert sykehjem, et sykehjem i hver bygd? Norske kommuner har ikke råd til det lenger. Mange må spare penger, slår PwC-direktøren fast.

Kommunene produserer

I dag produserer kommunene vanligvis måltidene i sin egen regi. Enten på institusjonene, på mindre felleskjøkken eller på sentralkjøkken. Eksterne er lite involvert, selv om noen bruker frivillige til å frakte ut maten til hjemmeboende. Blant disse hjemmeboende er det bare en av fire som har fått kartlagt ernæringsstatusen sin. Tre av fem heldøgnsbeboere er kartlagt. Til dem er det ofte helsepersonellet som tar seg av anretning og servering av maten.

Vanskelig rekruttering

Rekruttering blir noe av det vanskeligste for matomsorgen de neste 15 årene, tror kommunene selv. Helsepersonellet, som i denne sammenhengen hjelper til med maten, er det som kjent heller ikke lett å få rekruttert. KS-direktør Helge Eide trekker linjene fra matomsorg til hele eldreomsorgen. – Spørsmålet er om kommunene klarer å møte eldrebølgen. Kommunene over hele landet har jobbet i mange år med hvordan vi kan omstille tjenestene våre. Vi er likevel ikke godt nok forberedt, innrømmer han.

Vegard Einan, som leder NHO Service og Handel, peker på problemene med å rekruttere kokker:

– Det å finne nok kokker er vanskelig for kommunale institusjoner, akkurat som det er for restauranter, hotell og alle som lager mat i privat regi. Tilgangen på kokker ser ikke ut til å bli veldig mye større. Etter pandemien forsvant mange til andre bransjer, sier han og får støtte av bransjedirektør Jorulf Brøvig Silde:

– Grunnstein

– Det er berettiget fokus på ansatte med helsefaglig bakgrunn, men mindre snakk om utfordringene med å rekruttere matfaglig kompetanse. Matomsorg er en grunnstein i eldreomsorgen. Når eldrebølgen nå for alvor slår inn over kommunene, må vi vite hvordan vi skal sikre næringsrik og trygg mat hver dag, sier Silde.

– Dette er ikke som å lage mat hjemme, understreker Kost- og ernæringsforbundets leder Arnt Steffensen. – Der kan du godt la oppvasken stå noen dager eller leve på øl og pizza. Det kan du ikke i matomsorgen. Her skal rett person ha rett mat til rett tid. Steffensen peker på at uansett hvordan kommunene velger å løse matomsorgen, så skal forskriftene følges. – En kommune har plikt til å lage et system som gjør at dette fungerer. Der mange kommuner har sett lyset, er når de ser at dette fungerer best når kompetansen er lokal, sier han og trekker frem matvertene som et bindeledd mellom kjøkkenet og pleien.

Frokost og kveldsmat

Han minner også om at mat på sykehjem er mer enn bare middager. PwC-rapporten handler om middager, og når det blir diskusjon rundt maten på sykehjem, handler den alltid om middager. – Selv om kommunen tar gode valg om middager, løser det ikke frokost, kveldsmat og mellommåltider, sier Arnt Steffensen. Fremover er det hjemme hos de hjemmeboende kampen kommer til å stå, spår generalsekretær Anita Vatland i Pårørendealliansen.

– De har ikke matomsorg, de har levering. Akkurat nå er det ofte det som skjer inne i det enkelte hjem, som svikter.

Kompetansekrav

KS-direktør Helge Eide er klar på at problemene med å få tak i den riktige bemanningen, bare blir større i kommunene. – Vi må stille fornuftige og bevisste krav til hva som er nødvendig kompetanse, men vi skal ikke stille større kompetansekrav enn det som er nødvendig, sier han.

Der får han støtte av Arnt Steffensen: – Ting må være gjort på en ordentlig måte, men det trenger ikke å være faglærte kokker overalt, sier han og peker på et lyspunkt: – Nå ser vi økende søkning til yrkesfag!

Jorulf Brøvig Silde i NHO er likevel bekymret: – Vi er bekymret for kommunenes evne til å møte behovene med langsiktige og gjennomtenkte løsninger. Kommunene må sørge for at matomsorg får den politiske og strategiske oppmerksomheten den fortjener – før det er for sent, sier han.

FUNN i RAPPORTEN

• Over halvparten av kommunene har ikke oversikt over totalkostnaden for matomsorgen, eller hvor kostnadene oppstår i verdikjeden.

• Flertallet av kommunene har ikke oversikt over fremtidig produksjonsbehov.

• Over en tredjedel av norske kommuner mangler beredskapsplaner for matomsorg.

• To av tre kommuner har ikke hatt matomsorg oppe til politisk behandling de siste to valgperiodene. De fleste planlegger å videreføre dagens modell, med produksjon av mat i egen regi, uten å vurdere alternativer.

• Flere kommuner melder om økende utfordringer med å rekruttere arbeidskraft med matfaglig kompetanse. De har også et stadig trangere handlingsrom.

Kilde: Rapporten «Matomsorg i norske kommuner» av Pwc på oppdrag av NHO Service og Handel