Rent vann er noe nordmenn tar for gitt, men hele åtte av FNs 17 bærekraftmål er direkte eller indirekte knyttet til vann. Derfor må vi ha et bevisst forhold til vannforbruket. Går unødvendig vann til spille når storkjøkkenet skal rengjøres?
Tekst: Elisabeth Strøm
– Mitt inntrykk er at mange bruker mye tid på å spyle med varmtvann og stoler på at kjemien brytes ned og ikke gjør skade når den havner i sluket og videre ut i havet, sier Siv Elin Ulfsnes, som er rådgiver i Lilleborg.
Hun var nylig innleder på et hygieneseminar i regi av Teknologisk Matforum og snakket om «Renholdsledelse med bærekraft som bakteppe». Der var forbruk av vann et tema. Rent kjøkken og rent utstyr er et viktig bidrag for å sikre trygg mat, men kan det tenkes at rengjøringsjobben kan utføres både mer effektivt og mer miljøvennlig?
Ulsfnes har jobbet mest innen næringsmiddelindustrien, men tankegangen kan enkelt overføres til storkjøkkendrift.
– For små kjøkken som bruker bøtte og vann, er det enkleste tipset å velge Svanemerket kjemi som sparer natur, utstyr og personell. Jeg har selv jobbet på sykehus og mange storkjøkken kan i dag ses på som næringsmiddelindustri i miniatyr. Der er utfordringene mer sammensatte for å lykkes hver gang, sier hun.
Lilleborg har lang erfaring med å arbeide med bærekraft på forskjellige nivåer. Bedriftens tre pilarer i strategien er; grønt fotavtrykk, friske mennesker og ansvarlig verdikjede.
– I møte med kunder opplever vi at mange er usikre på hvordan de kan påvirke driverne til bærekraftmålene i bedriften, og da spesielt i forhold til renhold.
Hun skisserer ulike måter å gjøre renholdsmetoden mer bærekraftig.
Avdekke mangler
Hennes første råd er å lage renholdsplaner som er tilpasset behovene i bedriften. I den forbindelse er det viktig å spørre seg hva som er behovet på de ulike avdelingene. Hvor skittent er utstyret, vegger, gulv og tak? Hvilken type organisk/uorganisk materiale finnes i lokalet? Hva er godt nok renhold før man starter neste trinn i renholdsprosessen? Er det årsvariasjoner å ta hensyn til?
Hun mener lokal tilpasning er viktig da både produksjons- og renholdsutstyr, temperatur på vann, smusstype og smussgrad er forskjellig fra sted til sted. Analysen disse faktorene danner, legger grunnlaget for en god renholdsplan tilpasset egen produksjon.
– Mange steder lages renholdsplaner ut fra utdaterte renholdsmetoder og ikke fra de behovene som finnes i dag. Gjennom en grundig gjennomgang avdekkes mangler – som bruk av feil renholdsmetoder, feil kjemi og utstyr, samt behov for opplæring, sier hun.
Renhold er et fag
Et annet viktig punkt for å oppnå et bærekraftig renhold er valg av riktig kjemi og utstyr.
– Disse valgene er spesielt viktige med tanke på å ivareta trygg mat, men også for å ivareta levetiden på produksjonsutstyret. Manglende kunnskap om kjemi og renholdsutstyr kan ødelegge maskiner på et kjøkken. I verste fall kan det utgjøre en helsemessig risiko for de som utfører renholdet.
Renhold er et fag og det er viktig å sørge for at ansatte får tilstrekkelig opplæring.
– Ved riktig og god opplæring vil man øke forståelsen for renholdsfaget. På den måten øker også motivasjonen for å gjøre det som er riktig.
Hun mener også at det er viktig at bedriften har oppfølgingsrutiner av alle prosesser innenfor renhold. Dette for å hele tiden å finne de optimale løsningene.
Gjør grovspyling overflødig
Enkle regnestykker viser at det er enorme summer å spare på å redusere vannforbruket. Hvis man samtidig reduserer temperaturen på spylevannet, kan bedriften spare enda mer.
Lilleborg har utviklet en ny rengjøringsmetode som gjør grovspyling overflødig. Dermed fjernes et ledd i renholdsprosessen som for mange utgjør så mye som 50 prosent av tiden som brukes på renhold.
— Navnet på den nye metoden er EnduroPower og EnduroTimesaver er rengjøringsmiddelet som er implementert hos flere av våre store næringsmiddelkunder. Metoden har bevist en reduksjon av vann og energikostnader opp mot 40%, sier Ulfsnes.
Hun utdyper: Hvis vi reduserer spyletiden med 1 time hver dag så reduserer vi forbruket med så mye som 470 000 liter med varmt vann pr år, eller 2340 badekar for Ola og Kari Nordmann.
I følge Lilleborg bidrar serien til fortsatt stabil og trygg matproduksjon, samtidig som både vann- og energikostnadene reduseres. Den nye metoden gir også bedre helse for dem som utfører renholdet, samt økt bærekraft.
– Dette er et rengjøringsmiddel som legges rett på overflatene før man grovspyler. Det skal virke en stund før det spyles bort. Sluttproduktet blir minst like bra, og metoden reduserer vann og energiforbruket betraktelig. avslutter Siv Elin Ulfsnes.