Dagens 9 og 13-åringer har et kosthold som stort sett er i tråd med myndighetenes anbefalingene, viser fersk undersøkelse. – Det er likevel et klart forbedringspotensial, sier Lene Frost Andersen, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo.
Tekst: Elisabeth Strøm
Ungkost 3 er en landsomfattende kartlegging av kostholdet til elever i 4. og 8. klasse i Norge. Formålet med studien er å følge utviklingen av barns kosthold over tid. Undersøkelsen ble gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Mattilsynet. De to forrige Ungkost-studiene ble gjennomført i 1993 og 2000. I Ungkost 3 deltok 636 fjerdeklassinger og 687 åttendeklassinger, som i løpet av 2015 kartla sitt kosthold ved hjelp av en internettbasert matdagbok.
Fortsatt mye søtt
Siden det er 15 år siden forrige undersøkelse, har det vært forventninger til hvilken retningen utviklingen går når det gjelder barn og unges mat- og måltidsvaner. Da resultatene ble lansert i sommer, kunne Lene Frost Andersen gi oss svarene. Dagens 9 og 13-åringer har for høyt inntak av mettet fett og mat tilsatt sukker, og de spiser for lite frukt, grønnsaker og fisk.
Sukkerinntaket har gått betraktelig ned siden 2000, både blant 9-åringer og 13-åringer.
– Likevel får norsk barn i seg mer sukker enn den anbefalte maksgrensen på ti prosent av det totale energiinntaket, sier Andersen. Hun legger til at de største sukkerkildene i dag fortatt er brus, saft og godteri.
Verdens Helseorganisasjon kom tidligere i år med nye anbefalinger om at tilsatt sukker ikke bør overskride fem prosent av det totale energiinntaket.
Andersen påpeker at andelen energi fra sukker er høyere blant barn enn i den voksne befolkningen.
– Det er ekstra viktig for barn og unge i vekst og utvikling å få i seg mat som inneholder flest mulig viktig næringsstoffer. Høyt sukkerinntak utgjør derfor en større helsetrussel for barn enn befolkningen generelt, sier Andersen.
Mye mettet fett
Inntaket av mettet fett har ikke endret seg mye de siste 15 årene, til tross for stort fokus fra myndighetenes side om å redusere inntaket av kjøtt og salt. Andelen energi fra mettet fett i kostholdet bør ikke overstige maksgrensen på ti prosent. Gjennomsnittet for dagens 9. og 13-åringer er på 13 prosent.
Inntaket av vitaminer og mineraler er stort sett i samsvar med anbefalingene, med unntak av vitamin D og jern. Her er nivåene lavere enn anbefalt hos begge kjønn i begge alderstrinn.
Helse over tid
Kostholdet påvirker helsen våre på mange måter. Et sunt kosthold kan redusere risikoen for å utvikle ulike livsstilssykdommer senere i livet.
– Kostvaner etableres tidlig i barndommen. Derfor er det viktig at barn utvikler et sunt og balansert kosthold som bidrar til god helse fra starten, sier overlege Haakon Meyer i Folkehelseinstituttet.