– Bedre enn matpakke

Norge fikk sin første skolerestaurant på Hundsund skole høsten 2008. Presterer så barn og unge som får varm skolelunsj bedre enn andre? Fikk kritikerne rett i at foreldrebetalt skolemat skaper forskjeller?

 

Liselotte Bjelke, primus motor og daglig leder ved Hundsund skolerestaurant AS utenfor Oslo, har hele tiden hatt én drivkraft: Hun ville bevise, i samsvar med internasjonal forskning, at det å servere barn og unge et gjennomtenkt ferskt måltid midt på dagen, faktisk har en misjon.

Målrettingen med skolemat-prosjektet på Hundsund har hele tiden vært å øke barn og ungdoms forbruk av grønnsaker og fisk og gi dem rom for å øke smaksrepertoaret. Samtidig har det vært et mål å bevisstgjøre barn og ungdom når de gjelder lokale og norske mattradisjoner, samt å lære dem at det er en sammenheng mellom næring og læring. Sist men ikke minst har det vært viktig å bevisstgjøre barn og unge om matens verdi i forhold til forebyggende helse.

Etter mer enn to års drift på Hundsund skole, viser elevundersøkelser at de er på rett spor.

– 97 prosent mener at uansett hva vi serverer i skolerestauranten, så er det bedre enn matpakka, forteller Bjelke.

Skolebarna svarer at de også spiser mer fisk og frukt og grønt enn før, de har blitt mer oppmerksomme på hva tradisjonell norsk kosthold er og de har fått mer kunnskap om andre lands matkulturer. 98 prosent mener maten de spiser til lunsj har betydning for hvor mye de orker i løpet av skoledagen. 76 prosent oppgir at de nå har fått mer kunnskap om hvorfor sunn mat er viktig for helsa nå og senere i livet.

– Spennende er det at nesten halvparten av elevene oppgir at det er lettere å smake på nye matretter i skolerestauranten enn hjemme. Faktisk svarer 85 prosent av elevene at de i skolerestauranten har smakt på mat som de ikke hadde spist før, sier Liselotte Bjelke.

Nok av motargumenter

Ikke alle likte at svenske Liselotte Bjelke utfordret den norske matpakka. Har vi ikke i alle år klart oss godt med brødskriver og melk til lunsj? Til og med ledelsen i Helsedirektoratet uttalte i forbindelse med åpning av Hundsund skolerestaurant at ”Ernæringsmessig er det ingen grunn til å anbefale et varmt skolemåltid”.

Liselotte Bjelke sammenfatter kritikken eller mytene i tre punkter.

– Den ene handler om at man i Norge ikke drikker melk til varm mat. Derfor vil barn og unge som får tilbud om varm lunsj gå glipp av viktige næringsstoffer. Den andre handler om at varm lunsj fører til fedme. Den tredje kritikken eller myten vi har slåss mot er at grønnsaker som blir varmebehandlet taper viktige næringsstoffer, sier hun.

Etter mer enn to års drift, mener Liselotte Bjelke at hun kan avvise alle disse motargumentene. De 206 elevene på Hundsund skole drikker 140 liter melk i uka. Når det gjelder sammenhengen mellom overvekt og varm lunsj, så mener hun det ikke finnes noe internasjonal forskning som kan bekrefte at det er en slik kobling.

– At grønnsaker som blir varmebehandlet mister næringsstoffer er direkte feil. Nyere forskning viser det stikk motsatte, nemlig at grønnsaker som blir dampet holder bedre på næringsstoffene, sier hun.

Kontroll

Et annet ankepunkt mot foreldrebetalt skolelunsj har vært at det er i mot gratisprinsippet i skolen og at det ville skape forskjeller. På Hundsund koster et skolemåltid 35 kroner dagen.

– For oss er det viktig å få fram at en matpakke heller ikke er gratis. Plusser man på det som elvene kjøper på butikken på vei hjem fordi de er sultne, blir det dyrere enn 35 kroner dagen, sier hun, og tilføyer at det er matpakka som skaper forskjeller.

– Barnehager og skoler har en unik mulighet til å påvirke barn og unge til gode matvaner som igjen bedrer folkehelsen. Mange land bruker skolematen som virkemiddel for å få til dette. På dette området er Norge en sinke, mener Bjelke, og legger til:

– Ved å organisere måltider hvor alle spiser likt, øker også inntaket av de varene vi ønsker at de skal spise. Vi vet hva vi kjøper inn, hvordan vi skal presentere rettene for at barn og unge skal like dem og vi vet hva de kaster. Vi har kontrollen!

Fagpersonell

Det er flere faktorer som har vært avgjørende for suksessen ved Hundsund skole. For det første var det avgjørende at Bærum kommune tok på seg oppgaven med å bygge lokalene for et kjøkken. En annen suksessfaktor har vært å knytte til seg fagpersonell. På Hundsund har de hatt stor glede av kokk og kostøkonom Ove Sjåstad.

Retningslinjer for mat i skolen har vært nyttig i menyplanleggingen og når det gjelder å bestemme porsjonsstørrelser.

– Det at vi følger retningslinjene og bruker ferske råvarer gjør at vi er sertifisert etter de høyeste kravene som finnes til skolemat i Sverige. Det er også derfor vi har lov til å kalle oss en skolerestaurant, sier Liselotte Bjelke.

Tålmodighet er en dyd

I Norge spiser barn og unge i snitt 250 gram frukt og grønnsaker om dagen. Målrettingen til Helsedirektoratet er å øke dette til 750 gram om dagen. På Hundsund skole spiste elevene, skoleåret 2009/2010: 12, 5 tonn grønnsaker, 2 tonn fisk og 1 tonn kylling – og det bare til lunsj.

– Vi ser det så tydelig når det kommer nye elever på 8. trinn. Det tar tre uker før fisken går unna i de mengder som det skal og det tar fire og en halv måned før de prøver seg på kikerter, linser og bønner i salatbuffeten. Vi må bare smøre oss med tålmodighet, sier Liselotte Bjelke.

 

Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR