“ BETRAKTNINGER OM «MENNESKET I DEN DIGITALE RESTAURANTEN» Hvor blir det av mennesket når vi stadig opplever nye digitale systemer som tar bort oppmerksomheten fra maten og måltidet? Det har kanskje vært slik over lang tid at vi er omgitt av ulike digitale systemer når vi spiser ute på restaurant. Da Norge ble stengt ned på grunn av Covid-19 var både spisesteder og kunder raske til å omstille seg for å kunne kjøpe mat og drikke. Det skjedde kontaktløst på blant annet spisesteder. Det medførte at gjestene ble tvunget å lære seg å bruke apper og QR-koder for kunne bestille mat og drikke fra digitale menyer som spisestedene opprettet på sine hjemmesider. De fungerte noen ganger, og det ble en rask utvikling for alle. Det fungerte ikke alltid perfekt, noe som førte til frustrasjoner. Dagens samfunn er kommet tilbake til normale rutiner, og noen spisesteder har enten beholdt de synlige digitale systemene, mens andre har gått bort fra dem. Gjestene opplever digitale løsninger som krever lite digital involvering som f.eks. bruk av bankkort, VIPPS, eller ApplePay. Dette er løsninger som er blitt dagligdagse for mange. Disse blir benyttet overalt i samfunnet. Spisesteder og deres ansatte har allerede brukt ulike digitale løsninger i lang tid, alt fra sosiale medier, betalingsløsninger, bookingsystemer, varestyring, kasser, etc. Dette blir benyttet i bakgrunnen, noe som gjestene i mindre grad har måttet forholde seg til. De digitale systemene får restauranten til å fungere slik at gjestene har en god opplevelse. Denne digitale bevegelsen innen spisesteder kan veldig forenklet deles inn i grader av digitalisering og menneskelig kontakt mellom gjester og ansatte. Det er forskjell på hvor mye digital kompetanse gjestene må ha for å gjennomføre et måltid. Det er noen spisesteder som krever mye direkte digital involvering fra gjestenes side til andre restauranter hvor gjestene har mye kontakt med de ansatte og lite direkte digital involvering. Det er en variasjon mellom de mest digitaliserte spisestedene som f.eks. hurtigmatkjeder hvor gjesten selv bestiller alt via «bestillingskiosker som er lett tilgjengelig» til de som ønsker mye mer menneskelig involvering mellom gjester og de ansatte. Det er forskjell på hvilken tid av døgnet gjestene går på restaurant. Respondentene i en nylig gjennomført undersøkelse beskrev at lunsjmåltidet kunne være mer digitalisert siden det må gå raskere unna. Matpausen er på 30 minutter og det å vente i kø blir mer krevende. Da får gjestene gjort unna lunsjmøtet sitt og kan bestille det meste fra mobilen og få mat og drikke levert til bordet. Kveldsmiddagen på restauranter med gode opplevelser tar lenger tid i noen tilfeller. Det krever at måltidsopplevelsen går knirkefritt, og gir gjestene en rolig måltidsopplevelse uten for mange digitale forstyrrelser. De ansatte er essensielle for kommunikasjon og samhandling i møter mellom mennesker i restauranten. Det digitale skal fungere, slik at gjestene ikke merker det i større grad. Dette er avhengig av graden av digitalisering som spisestedet har. Mennesker vil fortsatt være viktige for det gode måltidet og gjesteopplevelsene, fordi gjester vil ha kontakt med andre mennesker og større distanse til skjermbruk. Det gjenstår å se om den økte digitaliseringen i restaurantbransjen fører til flere hender som serverer og lager maten, og gir gjestene en flott måltidsopplevelse. KAI VICTOR MYRNES-HANSEN Professor i restaurant- og måltidsledelse UiS, Norsk hotellhøgskole Mennesker vil fortsatt være viktige for det gode måltidet og gjesteopplevelsene, fordi gjester vil ha kontakt med andre mennesker og større distanse til skjermbruk 53 Tidsskrift for matomsorg. Utgitt av Kost- og ernæringsforbundet Noe å tygge på
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy