KJØKKENSKRIVEREN nr. 3 - 2024

De nye kostrådene lanseres i august. Debattene og høringsrundene de siste årene har vist at det er betydelig engasjement i samfunnet. Ikke bare i fagmiljøene innen helse, men også blant privatpersoner og organisasjoner, for ikke å snakke om næringsmiddelindustrien. Man kan jo reflektere over hvorfor dette skaper så mye diskusjoner. At kjøttbransjen er kritisk er til å forstå, for en anbefaling om redusert kjøttforbruk er i strid med deres interesser. Men når man leser Helsedirektoratets årlige rapporter om utviklingen i norsk kosthold, er det jo lite som tyder på at folk flest faktisk følger rådene. Det som blir interessant for vår del er det som skjer videre. For de nye kostrådene skal ikke stå og blomstre i et hjørne, bare for å trekkes frem i powerpoint-presentasjoner. Nei, tanken er at kostrådene skal inn i det virkelige liv, til de store kjøkkenene. Den mest nærliggende for oss er Kosthåndboken. Når kostrådene er på plass, skal Kosthåndboken revideres. Her skal det skytes inn at hovedfokuset fremdeles skal være på helse. Det er ikke meningen at verken kjøttkakene, fårikålen eller juleribba skal fjernes fra menyen på sykehjemmet, hvis noen er redd for det. På sykehus, sykehjem og helseinstitusjoner er ting dessuten på stell. Jevnt over følger man retningslinjene, og man er bevisste på ernæring, spesialkost og variasjon. Matomsorgen er profesjonalisert, fordi man har en grunnleggende forståelse for hva dette handler om, og fordi det er fagpersoner innen mat og ernæring på stedet. Men sånn er det ikke overalt. Det serveres måltider på svært mange andre arenaer i samfunnet, alt fra kantiner og SFO til steder med heldøgnforpleining. I prinsippet skal kostrådene inn også her. For arenaer som Forsvaret, fengslene og oljeplattformer er det systemer, men ikke alle steder har tilgang på mat- og ernæringsfaglig kompetanse. Barnevernsinstitusjoner. Folkehøyskoler. Bofellesskap. Da Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet lagde Appetitt på livet-rapportene i 2018, kom det frem at få ansatte i barnehager og SFO er klar over at det finnes retningslinjer for mat og måltider. På kjøkken er det forskrifter og retningslinjer som går på hygiene og renhold. Mattilsynet kommer jevnlig på inspeksjon. Hvis ting ikke er på stell, blir det anmerkninger, og i verste fall blir kjøkkenet stengt. Inspeksjonene handler om helse, at det skal være trygt å spise maten som blir produsert. Kostrådene og retningslinjene for mat og måltider handler også om helse, men her stiller det seg helt annerledes. Det er aldri noen som kontrollerer at retningslinjene faktisk følges. Det er ikke noe offentlig tilsyn som kontrollerer kvaliteten på mattilbudet, med tanke på kostråd, sammensetning og næringsinnhold. Utfordringen er ordene kan, bør og skal. Med hygiene snakker vi om forskrift, som betyr at man skal følge reglene. Men så lenge det er anbefalinger og retningslinjer, er det kan og bør som brukes. Som i praksis betyr at man kan gjøre hva man vil, uten at det får noen konsekvenser. Satt på spissen kan et kjøkken servere pølser, pizza og pannekaker hver eneste dag, så lenge man husker å måle temperaturen i kjøleskapet. Vi vet at de offentlige måltidene spiller en stor rolle for folkehelsen. Hvis helsemyndighetene mener alvor med kostrådene og anbefalingene, er dette kanskje noe å tenke på. Arnt Steffensen Leder KOSTRÅD OG REVISJON AV KOSTHÅNDBOKEN 15 Tidsskrift for matomsorg. Utgitt av Kost- og ernæringsforbundet Kjære kollega

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy