det sosiale aspektet forbedres. Å skape en koselig atmosfære rundt måltidene og å sitte ned med beboerne er viktig. TID OG KOMPETANSE – Hvorfor er det vanskelig for kommunene å fremme gode måltidsopplevelser? – Systematisk ernæringsarbeid krever tid og kompetanse. Selv om noen ansatte har vært på kurs, mangler de tid til å gjennomføre det i en travel hverdag, sier de to forskerne, og legger til: – Tilgangen på matvarer i hjemmet til eldre personer med hjelpebehov varierer, og avhenger blant annet om de har pårørende i nærheten som kan handle for dem. Hjemmeboende kan ha utfordringer med å få den hjelpen de trenger. Gjennom dokumentanalyser og intervjuer fant forskerne at mange kommuner er opptatt av samskaping med frivillige organisasjoner og næringsliv, blant annet knyttet til mat og måltider. Eksempler på det er samarbeid med restauranter og kaféer, for å skape hyggelige aktiviteter og møteplasser. Samtidig har kommunene støtt på flere hindringer i dette arbeidet. – Den mest konkrete utfordringen i reformperioden har naturlig nok vært knyttet til pandemien. For mange kommuner har koronarestriksjoner og en generell frykt for smitte gjort det vanskelig å gjennomføre ulike sosiale tiltak. Andre utfordringer har vært av mer prinsipiell karakter. Det handler blant annet om en uro for at mer formalisert samarbeid med frivilligheten kan bidra til å øke forventningene til hva kommunen kan og bør håndtere. Andre hindringer handler om endringer i frivilligheten; at det er blitt vanskeligere å rekruttere til frivillig innsats. Flere oppgir også at kommunens behov for systemer og kvalitetssikring noen ganger står i veien for et godt samarbeid med frivilligheten. Samlet sett konkluderer vi med at kommunene, på tross av stor velvilje, har et stykke å gå før de knekker samskapingskoden. ERNÆRINGSARBEID MÅ SETTES I SYSTEM – Reformen «Leve hele livet» er nå erstattet av reformen «Bo trygt hjemme». Hvilke erfaringer fra innsatsområdet «Mat og måltider» bør myndighetene ta med seg videre i reformarbeidet? – Vi er særlig opptatt av at eldre hjemmeboende med stort hjelpebehov ikke må bli glemt eller gjemt i hjemmet. Det kan handle om å etablere gode dagsentertilbud med transportløsninger hvor hjemmeboende eldre kan spise næringsrik mat sammen med andre. Særlig viktig er det å være oppmerksom på hjemmeboende med demenssykdom, som ofte ikke husker at de har spist. Dette er en stor gruppe i dag, og som forventes å øke i framtiden, sier de to forskerne. – For beboere på institusjon vil vi fremheve verdien av at maten er kortreist, lukter godt og er appetittvekkende. Det er også viktig å legge til rette for fellesskap og gode måltidsopplevelser. Ellers er det viktig at ernæringsarbeidet settes i system. At leder fremsnakker og skaper rom for systematisk ernæringsarbeid, og sørger for tid og kompetanse til å berike mat og mulighet for samspisning, avslutter forskerne Hilde Hatleskog Zeiner og Linda Almeé Hartford Kvæl. LIVSMESTRING: Målet med eldrereformen Leve hele livet var å legge til rette for at eldre skal oppleve livsmestring og god livskvalitet – samtidig som de skal sikres helsehjelp når de har behov for det. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Leve hele livet • Reformen Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre» ble lagt fram av regjeringen Solberg i mai 2018 og ble vedtatt samme år. • Reformen ble gjennomført i femårsperioden høsten 2018 til utgangen av 2023. • Reformen hadde fem innsatsområder: mat og ernæring, aktivitet og fellesskap, helsehjelp, sammenheng i tjenestene og mer aldersvennlig lokalsamfunn. • Reformen Leve hele livet skulle bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. 37 Tidsskrift for matomsorg. Utgitt av Kost- og ernæringsforbundet Leve hele livet
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy