Helland jobbar som kokk på Valen sjukehus, ein institusjon innan psykiatri. Dei siste tre åra har ho i tillegg teke etterutdanning i «Lokal matkultur» ved Fagskulen Vestlandet, med Ulvik som undervisningsstad. FRÅ PRAKTIKAR TIL AKADEMISK SKRIVING Det er Vestland fylkeskommune som driv utdanningane på den tidlegare gartnarskulen. Seks samlingar i semesteret, og mykje arbeid på eiga hand, er det deltidsstudentane må gjennomføre. Dei må skrive fleire oppgåver, og legg særleg mykje arbeid ned i hovudoppgåva tredje året. – Eg trengde å utfordre meg sjølv, seier Rita Helland då vi spør kvifor ho ga seg i kast med det tre-årige løpet. – Det starta med at eg så ei annonse for utdanninga på Facebook, og tenkte at dette var noko for meg. Men det var eit sjokk for meg å skulle byrje med akademisk skriving, slik dette studiet krev. Eg har alltid vore meir av ein praktikar, forklarar hun. – Det var tøffare enn eg hadde trudd, men eg har fått god hjelp av dei eg går i klasse med. Vi er berre seks stykke, så det har blitt eit godt samhald i gruppa. ERFARINGSBASERT OPPGÅVE – Utgangspunktet for hovudoppgåva mi var noko eg la merke til på kjøkenet der eg jobbar. Det kom så mange bestillingar av mat der det sto «minus svin», seier Helland. Dette sette henne på tanken om å fokusere på norske mat-tradisjoner i oppgåva ho skulle skrive mot slutten av utdanninga. Korleis lage interessant mat utan svinekjøtt? Korleis kan ein få norsk mat til å appellere til utlendingar med andre tradisjonar på bordet? Ho måtte snevre inn dette ganske omfattande spørsmålet, og byrja med å undersøke ulike måtar å lage tomatsuppe på. – Eg spurde folk med ulik etnisk bakgrunn kva slags krydder dei brukte i ei slik suppe, og fekk mange ulike svar. Tre av suppene prøvde eg så ut på institusjonskjøkenet. Det ser ut til at vinnaren er suppa frå Ukraina, forklarer ho. – Den inneheld masse grønsaker, mellom anna bønner. Ho laga òg ei suppe med bacon av kalkun og ikkje svin, med tanke på å lage noko som også muslimar kan ete. Rita Helland har inntrykk av at utanlandske tomatsupper er basert på meir grønsaker enn den norske. – I utlandet nyttar ein ikkje så mykje mel- og smørjevning som i Norge. Det er grønsakene som gjer suppa tjukk. TRADISJONSBAKST PÅ MARKNADEN Det kjem eit lite hjartesukk då vi spør om ho får utteljing for etterutdanninga i jobben sin. – Eg skulle ønske arbeidsgjevaren min ville verdsett det meir. Men det heng gjerne saman med at utdanninga i Ulvik ikkje fører fram til eit fagbrev. Ho tek det imidlertid ikkje så tungt. Det som interesserer henne mest nett no, er å lage seg eit profesjonelt baksterom i kjellaren heime. – Eg vil drive litt for meg sjølv, og selje bakst på marknader. På Husnes senter, kort veg frå der eg bur, er det marknad ein gong i månaden. Det er nok lettare å få godkjent eit rom for produksjon av bakevarer, enn om det hadde vore lett bederveleg mat eg dreiv med. Andre ting ho ser for seg i framtida her like utanfor Husnes, er eit lite hønsehus, dyrking av potet og gulrot til eige bruk, og nokre frukttre. Det høyrest kort og godt ut som det gode livet på landet. BRENN FOR GAMAL KUNNSKAP Noko ho set særskilt pris på med etterutdanninga, er dei mange kontaktane ho har fått undervegs. – Vi har vore på mange bedriftsbesøk, og fått sjå kva som finst. Til dømes har vi vore hos sider-produsentar i Ulvik, og på gardar som produserer kjøtvarer, fortel ho. Dei første to produkta ho sjølv vil byrje å bake for salg, er tynnlefse frå Dovre, og flatbrød. Det var under eit opphald hos Kari Støfringsdal i Jølster ho fekk lære meir om slik tradisjonsbakst. Stabelen med lauvtynne flatbrød Rita har baka i kjellaren, fortel at ho verkeleg kan kunsten. Ho brenn for at gamal kunnskap ikkje skal gå tapt, og at tidkrevjande oppskrifter ikkje skal gløymast. Eitt av triksa ho lærte av Kari Støfringsdal, var å kjevle ut flatbrødleivene på baksida av voksduk. Det aukar sjansen for å lukkast med dette krevjande bakverket. Lokal produksjon er elles ikkje noko nytt i den idylliske fjordarmen. Mellom anna er her ein lokal agurkbonde som driv stort, i Uskedalen ligg eit lite firma som lagar pølse av hjort, og lenger ute i fjorden, i Herøysund, held den økologiske iskremprodusenten «Isrosa» til. FAGLEG SOLID – Eg trur studiet på Hjeltnes ville vore interessant for fleire dersom ein fekk ein Tekst og foto: Kati Indrefjord, frilansjournalist ETTERUTDANNING OPNAR NYE DØRER – Det har vore berikande å lære om norsk mathistorie, særskilt med tanke på ressursar innan jakt og fiske. Kvinnherad er blant dei kommunane i landet som har mest hjort, så det er ei råvare vi har bra tilgang på, seier institusjonskokk Rita Helland. Kjøkkenskriveren nr. 3-2024 38 Fagskulen i Vestland
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy