Kunnskap, men også tid, ressurser, organisering og engasjement. Dette er de viktigste forutsetningene for å sikre god ernæringspraksis, svarer ledere, helsepersonell og kjøkkenledere i en nasjonal spørreundersøkelse om mattilbud og ernæringspraksis på sykehjem. Rapporten «Mat og måltider i sykehjem 3» er utført av Høgskolen i Østfold på oppdrag fra Helsedirektoratet. En tilsvarende rapport kom i 2010 og 2015. Dermed er det mulig å se om det har blitt bedre mat- og ernæringsoppfølging rundt om på norsker sykehjem og om nasjonale retningslinjer har blitt tatt i bruk. Den gir også svar på hvilke områder som fortsatt står på stedet hvil. GODT SAMARBEID Samarbeidet mellom sykehjem og de som lager maten blir vurdert til å være god, både av lederne, helsepersonellet og kjøkkenlederne. Over halvparten av ledere for sykehjemmene og helsepersonellet sier ordningen med matverter eksisterer, mens kun fire av ti kjøkkenledere svarer ja på dette spørsmålet. Det blir i liten grad stilt krav til faglige kvalifikasjoner for å være matvert, og per i dag er de stort sett knyttet til det enkelte sykehjem. Matvertens hovedoppgave er åmottamat fra eksternt kjøkken i tillegg til å tilberede maten som har kommet på avdelingen. Et interessant funn i rapporten er at det er avvikende svar mellom lederne og helsepersonellet om hvem som varmer opp kjølt mat på avdelingene. Mens 40 prosent av helsepersonellet svarer at dette gjør deres yrkesgruppe, svarer 30 prosent av lederne det samme. FLERE KJØKKEN LOKALT Omtrent 60 prosent av lederne og ansatte på sykehjemmene svarer at middagene lages på sykehjemmet. Det er en liten økning siden forrige undersøkelse. Nøkkelrådskost og kost tilpasset allergier tilbys hyppigst på sykehjem, kost tilpasset religion/livssyn, vegetar- og vegansk kost tilbys sjeldnes. De fleste sykehjem tilbyr både et tidlig morgenmåltid og et sent kveldsmåltid, men kun et lite fåtall av lederne og helsepersonellet sier at nattfasten er mindre enn 11 timer. Det betyr at lang nattfaste fortsatt er et problempå norske sykehjem. Det var også konklusjonen i rapporten fra 2015. Nærmere 70 prosent av lederne på sykehjemmene og helsepersonellet oppgir at de serverer middagen mellom kl. 15.00-16.00, noe som også skiller seg ut fra forrige undersøkelse. DELIKAT MAT, MEN LITE VALGFRIHET Et mindretall av helsepersonellet er helt enige i at maten som serveres er tilpasset beboernes energi- og proteinbehov. Maten som serveres blir vurdert som både delikat og appetittvekkende, men kun en tredjedel av helsepersonellet kunne tenkt seg å spise maten som serveres hver dag. Bare fire av ti ledere og tre av ti helsepersonell svarer at beboerne kan velge hvem de vil sitte sammen med når de spiser. Nærmere 20 prosent svarer at flere beboere mates samtidig av samme pleier. Det er få sykehjemsbeboere som har mulighet for å velge mellom minst to retter til middagen. KOSTHÅNDBOKEN BRUKES MEST PÅ KJØKKENET Nærmere 50 posent oppgir at det er beboere i risiko for underernæring ved deres sykehjem. Samtidig svarer 5,7 prosent av lederne og 11,1 prosent av helsepersonellet «vet ikke» på dette spørsmålet. Når det gjelder rutiner ved sykehjemmet knyttet til vurdering av underernæring, svarer sju av ti ledere, seks av ti kjøkkenledere og fem av ti helsepersonell at de benytter de nasjonale faglige retningslinjene fra Helsedirektoratet. Kosthåndboken brukes som oppslagsverk av fire av ti ledere i sykehjem og sju av ti ledere for kjøkkentjenesten. I underkant av 15 prosent av helsepersonellet bruker dette oppslagsverket. Det er likevel en økning i forhold til forrige undersøkelse. Hos beboere med dårlig ernæringsstatus benyttes vanligvis mellommåltider, næringsdrikker og ønskekost som tiltak, svarer rundt 70 prosent av lederne. I underkant av 50 prosent av helsepersonellet svarer det samme. ETTERLYSER KOMPETANSE I ERNÆRINGSARBEIDET Seks av ti ledere i sykehjem, sju av ti helsepersonell og ni av ti ledere i kjøkkentjenesten ønsker seg mer kunnskap om ernæring. Kun to av ti helsepersonell sier at sykehjemmet deres har rutiner for systematisk opplæring. Størst er behovet for kunnskap om kosthold tilpasset ulike medisinske diagnoser. Ledere av kjøkkentjenesten ønsker helst at denne opplæringen foregår via nettbaserte kurs. Alle de tre gruppene ønsker seg mer samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. FORESLÅR STRAKSTILTAK Det er professorene Ann Karin Helgesen og Vigdis Abrahamsen Grøndahl ved Høgskolen i Østfold som har gjennomført undersøkelsen. I rapporten kommenterer de flere av funnene. Blant annet at tiltakene som iverksettes for beboere med dårlig ernæringstilstand, er generelt Tekst: Elisabeth Strøm KJØKKENLEDERE PÅ SYKEHJEM: ETTERLYSERMER KUNNSKAP OMERNÆRING Kjøkkenskriveren nr. 5-2023 22 Mat ogmåltider i sykehjem
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy