Som et av de første sykehusene i landet fikk Haukeland universitetssjukehus en ernæringsstrategi allerede i 2007. I ernæringsstrategien ble mat og måltidstilbudet ett av satsningsområdene. Som et ledd i dette har Haukeland universitetssjukehus gjennom årene gradvis bygd ut et konsept med spisestuer og felleskjøkken nær sengepostene. Disse blir betjent av matverter som er organisert under Hospitaldrift Matforsyning. Også ansvaret for å drifte spisestuene ligger der. Per i dag har sykehuset 16 spisestuer og 3 nye skal etableres innen utgangen av 2023. – Spisestuer og matvertordningen er stadig etterspurt. Det er tilført friske midler både til utbygging av flere spisestuer og ansettelse av flere matverter, forteller Kari Sygnestveit. Hun er klinisk ernæringsfysiolog og har siden 2009 hatt ansvaret for å følge opp ernæringsstrategien i Helse Bergen. MATTRYGGHET OG MATOMSORG De fleste spisestuene på Haukeland Universitetssjukehus har åpent fra kl. 07.00 til kl. 22.00 alle dager. De driftes av to seksjonsledere og tre driftskoordinatorer, hvorav to av dem også jobber deler av sin stilling som matverter. Spisestuene har eget kjøkken og de fleste har eget spiseområde, noe som bidrar til godt spisemiljø. – Med dette konseptet oppnår vi både bedre mattrygghet og matomsorg. Begge deler er viktig for å øke matlysten og kvaliteten på maten, sier Lena Guldberg Rygg. Hun har fagbrev som kokk og har master i klinisk ernæring. I tillegg jobbet hun i over tre år sommatvert på spisestuene ved Haukeland universitetssjukehus mens hun var student. Både Sygnestveit og Rygg var invitert til Tines fagseminar i Bergen for å dele erfaringer med matvertordningen i Helse Bergen. Rygg framhever også viktigheten av å skape en sosial arena utenfor rommene hvor pasienter og pårørende kan snakke om andre ting enn diagnose og behandling. – Spisestuen kan være det som skal til for å få pasienten opp av sengen og ut av rommet. I spisestuen kan pasienten se mattilbudet med egne øyne. Derfor er det viktig at maten er pent anrettet og ser delikat ut. Disse enkle grepene kan bidra til å både øke matinntaket og å redusere matsvinnet, sier hun. KUNNE LITT OM ALT Matvertens viktigste oppgave er å påvirke pasientene til å spise slik at de får i seg tilstrekkelig med næring mens de er innlagt på sykehuset. I tillegg ligger det til rollen å bestille mat, tilberede og anrette alle måltidene, også mellomåltider. Matverten har også ansvar for å sikre at spesialkost blir tilberedt og håndtert etter retningslinjene. I tillegg skal matverten håndtere oppvask, avfall og retur av vogner til sentralkjøkkenet. Matverten skal i tillegg sikre godt måltidsmiljø, ha IK-matansvar i spisestuene og ha dialog med personalet på sengepost og pasientene om individuelle behov. – Matverten skal i grunnen kunne litt om Tekst og foto: Elisabeth Strøm BEDREMATTRYGGHET OG MATOMSORGMEDMATVERTER Haukeland universitetssjukehus har 105 matverter, hvor ca. 25 prosent har fagbrev som kokk. – Sykehuset trenger stadig flere matverter. Utfordringen er at det ikke er et eget utdanningsløp for matverter. Dette kan gjøre rekrutteringen vanskelig, mener Lena Guldberg Rygg, kostombud/rådgiver i Hospitaldrift Matforsyning. SPISESTUER: Haukeland universitetssjukehus har 16 spisestuer med eget kjøkken. De betjenes av matverter. Kjøkkenskriveren nr. 5-2023 30 Tine fagseminar
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy