ermene og i løpet av to uker hadde vi endret både menyen og turnusen. Det var tøft mens det sto på, men i dag kan vi oppsummere med at vi er gode på omstilling når det virkelig brenner. LITT MORO MÅ DET VÆRE Brevik omtaler seg selv om en lagleder. Han er opptatt av at ansatte og ledere skal lykkes som et lag. Målene som blir satt skal alle ha et eierskap til. Han er også opptatt av synlig ledelse. Da må man ut av kontoret, ta en runde og snakke med de ansatte. Han innrømmer at han ikke kjenner alle ansatte like godt. Med stort og smått er det 175 navn på ansattlisten. – Jeg prøver å skape god kjemi. Jeg tar ikke meg selv så høytidelig og liker litt galskap. Det må ikke bli så stivt. Det må være litt moro på jobb også, sier han. Totalt består staben av nesten 50 nasjonaliteter. Det beriker arbeidsmiljøet, men kan til tider også gi litt hodebry. – Det er en stor og kompleks gruppe å lede, både når det kommer til språk, kommunikasjon og kultur. Det er mange nasjonaliteter og mange verdensbilder. Det kan fort oppstå situasjoner når man tror man uttaler seg tydelig, men så viser det seg at det man har sagt har blitt oppfattet på en helt annen måte. AVGJØRE LIV ELLER DØD Ernæring og forebygging av underernæring er et tema som opptar enhetslederen. Undersøkelser viser at 1 av 3 pasienter på sykehus er underernært eller står i fare for å bli det. – For at kreftpasienter skal tåle behandlingen, er god ernæring uhyre viktig. Det er kanskje cellegiftbehandling nummer fem pasienten blir frisk av, men hva hvis pasienten bare tåler tre behandlinger fordi vedkommende er dårlig ernært? I noen tilfeller er vi med på å avgjøre liv eller død, sier han. Brevik ser ikke bort fra at det i framtiden vil komme et spørsmål om å differensiere mattilbudet. – Det er ikke sikkert at alle trenger et Rolls Royce-tilbudmens de er på sykehuset, for å bruke et slikt uttrykk. De som trenger det ernæringsmessig beste mattilbudet er de som står i fare for å bli underernært og de som må fristes ekstra på grunn av dårlig matlyst. Å legge inn det lille ekstra for denne pasientgruppen vil også være mest lønnsomt, for det er disse som står i fare for å tåle behandlingen dårligst, får oftest komplikasjoner og har flest liggedøgn på sykehuset. STILLE FØR STORMEN Som leder må man stå rakrygget, både i storm og godvær. Det som er sikkert, er at det venter både gode og mer utfordrende perioder. På spørsmålet om hvordan værutsiktene er akkurat nå, svarer han slik: – Akkurat nå er det stille før stormen. Ny sykehusstruktur i hovedstaden har allerede gitt storm i kastene. Egil Brevik har ved flere anledninger uttrykt bekymring for at matforsyningen ikke har fått sin rettmessige plass i nye OUS, som etter planen skal stå ferdig i 2030. Avvikling av kjøkkenet på Rikshospitalet er også på trappene, og det ser ut til å ligge i kortene at både produksjon og ansatte skal overflyttes til Hovedkjøkken Ullevål. I en dyrtid hvor alle kostnadene øker, er matforsyningen pålagt å kutte budsjettet med 5 prosent neste år. Det ser med andre ord ikke ut som at vinnerne av Matomsorgsprisen kan hvile på laurbærene. – Jeg prøver å ha det gode arbeidsmiljøet vårt i tankene, uansett hva som skjer, enten det handler om budsjettkutt eller omstillinger. Men, det blir ikke en lett periode framover, og jeg er forberedt påmye motstand. Å forandre – er gjerne noe man ønsketenker kun skal gjelde for andre, men her må alle være med å dra lasset for pasientenes beste, avslutter Egil Brevik. RUNDTUR: Synlig ledelse er viktig for Egil Brevik. Her på dietten med Evangelyn Jotba Martinsen og Saowalak Sriratthaban. LAGLEDER: Det var flere kjøkkenansatte fra Ullevål som deltok på Tines fagseminar. Egil Brevik ville ha alle på scenen da han mottok Matomsorgsprisen 2023. 21 Tidsskrift for matomsorg. Utgitt av Kost- og ernæringsforbundet Matomsorgsprisen 2023
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy