Ifølge den nasjonale ernæringsstrategien «God og riktig mat hele livet», bør dette spørsmålet være like naturlig for ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten som «har du tatt medisinene dine i dag?». Et ja forutsetter en god måltidsopplevelse for hver enkelt, som er et av regjeringens hovedmål. Hva kan årsaken være når svaret er nei? Hvilke utfordringer møter de som skal sørge for et ja? En overordnet utfordring er nettopp god og riktig mat hele livet. Maten skal friste, smake godt og ha riktig næringsinnhold for hver enkelt, altså tilpasset individuelle behov og helst ønsker. Måltidet bør inngå i en «matpakke», med faste matvaner og en etablert matkultur som gjør det til et høydepunkt. KUTT OG KOMPETANSE God og riktig mat og matkultur krever individuell, funksjonell og systematisk oppfølging og vurdering av spisevaner og ernæringsstatus, som igjen krever kompetanse, oppmerksomhet, verktøy, rutiner, midler og tid. Alt dette kan bli mangelvare, særlig når endrede økonomiske rammebetingelser strammer inn budsjetter på grunn av høye priser på mat, energi og krigen i Ukraina. Akershus universitetssykehus (Ahus) følger for eksempel nøye med på økte matpriser og går gjennom menyer og råvarer i tett samarbeid med leverandører. I Evenes kommune ble antall årsverk i kjøkkenet redusert fra 2,5 i 2022 til 2,0 i 2023. På omsorgssenteret er bemanningssituasjonen og sykefraværet en utfordring for et så funksjonelt og godt kjøkken som kommunen ønsker. Dette kan gå ut over individuell tilpasning og brukermedvirkning. Godt ernæringsarbeid krever nok ansatte med tilstrekkelig kompetanse innen kjøkken- og ernæringsfag, samt tverrfaglig kompetanse, som pleiepersonell med ernæringskompetanse. På Ahus trenger 25 % av de rundt 950 pasientene spesialkost, og nødvendig ernæringskompetanse er en utfordring. Med forventet økt sykepleiermangel blir det også en utfordring å sikre rett person på rett plass og samtidig styrke mattilbudet. Ernæringskokkyrket blir ofte oppfattet som et lavtlønnsyrke med høyt arbeidspress og ensformige arbeidsoppgaver i stedet for et betydningsfullt fag med kompetanse på matomsorg. Fagforbundet mener holdningskampanjer kan bidra til økt rekruttering og engasjement. LAVTERSKELEFFEKTEN Hvis dyrere mat betyr mindre god og riktig mat, vil det kunne få følger for matsvinn, feil- og underernæring og kostnader. Kortreist mat kan motvirke dette og derfor være lønnsomt, og her etterlyser Fagforbundet og LO en satsing på offentlig sektor. Fordi offentlige kjøkken er bundet opp av rammeavtaler, er muligheten til å velge lokale, kortreiste råvarer ofte begrenset og krever forankring i kommuneledelsen og god dialog mellom kjøkken og innkjøpsavdeling, mener Kost- og ernæringsforbundet i Delta. Likevel er det en positiv utvikling på måltidsfronten på sykehjem. Den store utfordringen ligger i å sikre eldre hjemmeboende et godt og riktig mattilbud. Økte matpriser kan i verste fall føre til mer underernæring. ‒ En kommune kan verken forhindre kriger eller matvarepriser. Det den kan gjøre er å følge opp eldre hjemmeboende med ernæringskartlegging og forebygging, for deretter å vurdere hvor man kan rette innsatsen. Dette er ikke oppgaver som kan overlates eller delegeres til frivillige. Her må hjemmehjelpstjenesten og kliniske ernæringsfysiologer stå sentralt, sier Arnt Steffensen, leder Kost- og ernæringsforbundet. Behandling av underernæring er komplisert, tidkrevende og kostbart, anslagsvis 32 milliarder kroner årlig. Sykdoms- relatert underernæring rammer rundt 114 000 personer i Norge, og med stadig flere eldre, vil ernæringsutfordringene bli større. Tidlig kartlegging av ernæringsstatus er derfor avgjørende og økonomisk lønnsomt. Ifølge Fagforbundet kan lavterskeltilbud ha betydelig økonomisk effekt, for eksempel samspising og gjennomtenkte serveringstilbud. Et annet tilbud er spisevennordningen, somflere kommuner har innført. Lavterskeltiltak er ofte ildsjeldrevet. For å få en mer solid forankring, må den helseøkonomiske effekten synliggjøres. Dette forutsetter langsiktig implementering av produksjonssystemer og dokumentasjon av tiltak, etterlevelse og resultater. Når Ahus serverer middag senere, får pasientene bedre spiserytme og økt matlyst, bestillingene blir mer presise og matsvinnet mindre. Restemat blir solgt til ansatte til redusert pris. 39 Tidsskrift for matomsorg. Utgitt av Kost- og ernæringsforbundet Godemåltidsopplevelser
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy