I alle kulturer har mat og måltider en viktig plass. Gjennom mat gir vi uttrykk for hvem vi er, hvor vi kommer fra og hva som er viktig for oss. Mat er også sterkt knyttet til livssyn og religion. Bare tenk på hvor stor betydning maten har å si for den tiden vi nå går inn i. Det er ikke tilfeldig om det er ribbe, torsk, pinnekjøtt eller nøttestek som står på menyen på julaften. Samtidig er matkulturen i stadig endring. Det som regnes som de 7 kakeslagene til jul er for eksempel ikke hogget i stein, viser det seg. Noen forsvinner, mens nye kommer til. For eksempel har kransekake, havreflan og brune pinner kommet på listen over de mest populære julekakene, kaker som tradisjonelt ikke har vært regnet som de 7 slagene til jul. Den eldste julekaken vi kjenner til, krumkaken, har derimot fått ny renessanse og regnes nå som den mest populære. Kostholdet vårt påvirkes også i stor grad av andre land og matkulturer. Vi reiser mer og tar med oss inspirasjon hjem. Vi blir også påvirket av at stadig flere nordmenn har en annen bakgrunn enn den norske. Det bor over 1 million mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge, fordelt på vel 200 ulike land. Disse utgjør nesten 20 prosent av befolkningen, skriver Gunn Helene Arsky i ernæringsspalten i denne utgaven. Som ernæringskokk møter du dem som kollega, venn, nabo, spisegjest og pasient. Derfor er det viktig å ha innsikt i hvordan kostholdet til de ulike innvandrergruppene tradisjonelt er, og hvilke utfordringer de møter med den norske maten. Et godt eksempel er Oslo universitetssykehus som har opprettet en egen avdeling for skadede ukrainske soldater og sivile i forbindelse med krigen. Hovedkjøkkenet fikk tilbakemeldinger om at pasientene ikke likte den norske maten. For eksempel er den norske måten å spise kjøtt og fisk på, gjerne med saus, fremmed og uvant. De ville heller ha langtidskokte supper og gryteretter. Sammen med ukrainsk venneforening har kjøkkenet utviklet en meny som passer ukrainske ganer og som igjen sikrer at de skadde pasientene forbedrer sin ernæringsstatus mens de er innlagt. Førjulstid. Ordet smaker både glede og forventning. For meg er denne tiden noe av det beste med hele julen, med forberedelser, førjulstreff med venner og kanskje en julekonsert for å komme i ekstra stemning. Og jeg er helt på linje med Unilever-kokk Erik Taskin som snakker om å holde litt igjen på julematen i adventstiden slik at man ikke går lei av pinnekjøtt og ribbe før jula setter inn. Ønsker alle lesere, bidragsytere, samarbeidspartnere og annonsører en riktig god jul og et godt nytt år! KULTUR PÅ MENYEN LEDER FOTO: INGEBORGTHORSLAND Kjøkkenskriveren nr. 6-2023 4 Leder
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy