Vallentuna kommune ligger i Stockholms län og har ca. 30 000 innbyggere. Her ligger barneskolen Lovisendalsskolan, som mer enn gjerne åpnet dørene for en norsk delegasjon som var nysgjerrig på svensk skolemat. Her lages det varm skolelunsj til 800 elever og lærere hver dag. I Sverige ble skolemat gradvis innført fra midten av 1940-tallet. I 1970 hadde alle svenske kommuner begynt med gratis skolelunsj. I 1997 ble det lovfestet at alle svenske barn har rett på et gratis skolemåltid. I 2011 gikk myndighetene et skritt videre og lovfestet at skolemåltidet skulle være næringsriktig. – Skolematen er et kommunalt ansvar, og rundt om i Sverige organiseres måltidet forskjellig. Men om vi skal ha skolemat, det velger vi ikke, sier Charlotte Müntzig, som er kostsjef i Vallentuna kommune. Kostenheten i kommunen serverer ca. 6000 måltider hver dag, inkludert frokost og mellommåtider, til kommunale barnehager, grunnskoler, SFO, kommunens gymnas og eldreomsorgen. Kommunen har 12 kjøkken. TAR MÅLTIDET FOR GITT Med norske matpakkeøyne ser vi med misunnelse på den svenske skolematen. På en vanlig onsdag kan elevene forsyne seg fra en stor salatbuffet. Det står asiatisk kyllinggryte med ris på menyen. De som har spesielle behov, får spesialkost. Elever som etter skoledagen skal videre til det vi kaller SFO/AKS, får tilbud om et mellommåltid. Alt er gratis og næringsriktig. Apropos næringsriktig: Skolematen kan være så sunn og «perfekt» som bare det, men det hjelper lite om den evalueres dårlig av elevene. – For mange har skolematen lav status. Tilbudet har alltid vært der og mange tar dermed måltidet for gitt, sier Müntzig, og legger til: – De nye nordiske kostholdsrådene anbefaler mindre kjøtt og mer grønnsaker, belgvekster, rotfrukter og fisk. Hva gjør man da når små spisegjester ikke vil spise etter anbefalingene? – Det skjer en utvikling i samfunnet hvor det legges opp til at barnet selv skal få velge hva det vil spise. Mange kaller grønnsaker for voksenmat og vil ikke ha det. Elevene i skolens matråd etterspør sushi, pannekaker og ketchup. – Dette er en utfordring for hele skole-Sverige, sier Charlotte Müntzig. EN NY OPPSKRIFT Som en av fire kommuner har Vallentuna kommune blitt med i et nasjonalt prosjekt - «Ett nytt recept för skolmåltider». I den forbindelse har kommunen ansatt en egen prosjektleder. Med støtte fra ulike aktører skal Vallentuna teste innovative løsninger for å gjøre måltidene bærekraftige – fra bonden til klasserommet og tilbake igjen. Kommunen har to områder de skal utforske i prosjektet: Det ene Tekst og foto: Elisabeth Strøm Øverst til venstre: Charlotte Müntzig er kostsjef i Vallentuna kommune. Øverst til høyre: Elin Auen, Henny Nordvik og Hans Stapnes Johnsen kvalitetssjekker svensk skolemat til lunsj. Under til høyre: Rikholdig salatbuffet til lunsj og mellommåltid. Under til høyre: Anna Nyqvist er prosjekteder for ”Et nytt recept for skolmåltider” og tilgjengelige matsalmiljøer. 45 Tidsskrift for matomsorg. Utgitt av Kost- og ernæringsforbundet Fylkesledersamling
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy