sukker eller suppe. Lunsjen er likevel det viktigste måltidet i løpet av dagen og består tradisjonelt av en gryterett med tomat, ris eller pasta. I sør er det vanligere med mer grønnsaker, korn, bønner og frukt, mens fisk og kylling ikke er så mye brukt. I det somaliske kostholdet er kamelen en kilde til kalsium (melk) og protein (kjøtt). Det er også vanlig å gi kamelmelk til barn som ammes. Det sies at kamelmelken har æren for somaliernes høyreiste holdning. Utenfor Afrikas horn, der melk og kjøtt fra kamel ikke er å få tak i, spiser man gjerne geitekjøtt og drikker geitemelk. To tredeler av etiopiere er kristne. I Eritrea er om lag 50 % kristne og 50 % muslimer. Somaliere flest følger de muslimske matreglene, og for dem er det ofte viktigere at maten er halal enn at den har høy næringsverdi. For eksempel betraktes grønnsaker som en siderett, og de blandes helst inn i kjøttretter. De vanligste variantene er spinat, hvitløk og grønn paprika. Blant fruktene er bananer, epler, dadler, appelsiner, pærer og druer populært. Til maten drikkes svart te (shaa) med melk og sukker. Mange somaliere faster minst én dag i måneden, i tillegg til muslimenes fastemåned, ramadan. SYRIA Syrisk matlaging er i tråd med matlaging i store deler av Midtøsten, idet kostholdet er preget av matvanene til folk som har bosatt seg i Syria gjennom historien. Syrere er i all hovedsak muslimer. Kostholdet er for en stor del basert på aubergine, squash, hvitløk, kjøtt (for det meste fra halalslaktet lam og sau), sesamfrø, ris, kikerter, favabønner, linser, kål, blomkål, vinblader, yoghurt, agurker, tomater, olivenolje, sitronsaft, mynte, pistasjnøtter, honning og frukt. Nå for tiden serveres gjerne et utvalg av småretter – mezze – vanligvis sammen med arabisk pitabrød før hovedretten. Denne etterfølges av kaffe, med søte konfekter eller frukt etter ønske. PAKISTAN OG NORD-INDIA Det indiske subkontinentet er stort og befolkningstett og omfatter hundrevis av folkeslag og språk, og et titall større og en rekke mindre religioner. Dermed er det ikke så rart at kostholdet også er svært variert. Det nordindiske og pakistanske kostholdet har likevel mange fellestrekk. Hvete er basisføden sammen med ris og millet (et næringsrikt, glutenfritt korn). Chapatti og dhal (linser) er de vanligste rettene. Chapatti er et ugjæret brød av sammalt hvete, salt og vann somminner om lomper av utseende. Naanbrød er et gjæret brød som ofte er laget av fint hvetemel. En tandoor er en leirovn som gir maten en helt bestemt smak. Blant annet kan brød, kylling og sjømat tilberedes i denne ovnen. Balti er en raskt stekt gryterett som tilberedes i en wokaktig karahi (vid, buet gryte). Vanlig tilbehør er yoghurt (raita) og chutney, en mos laget av sterkt krydrete grønnsaker eller frukt, for eksempel mango eller tomat. Lassi er Pakistans nasjonaldrikk og lages av bøffelmelk eller yoghurt blandet opp med vann. Den er en god tørstedrikk i varmen. Det er vanlig å spise matenmed fingrene. Man bruker ris eller brød og samler opp karriretter og annet tilbehør. Av og til brukes gaffel og skje, men kniv er sjelden nødvendig. Det er også strenge forskrifter for vask før et måltid. SØR-INDIA OG SRI LANKA I Sør-India og på Sri Lanka er ris basismat. I tillegg er sorghum, et næringsrikt og glutenfritt korn, en viktig matvare. Kokt ris med en karrirett av linser eller bønner er vanlig mat. Fisk, kylling, storfekjøtt og lam brukes også. Størsteparten av Indias befolkning er hinduer. Ortodokse hinduer er vegetarianere og etterlever ahimsa, som betyr «ikkevold». De spiser ikke kjøtt og fisk. Selv om kuer er hellige dyr, kan melken brukes. Yoghurt og ferskost (panir) er derfor mye brukt i deler av India. På Sri Lanka er kokosmelk mer utbredt. Ghee, klaret fett laget av kumelk eller bøffelmelk, er den viktigste fettkilden ved matlaging både i Pakistan og India. Ghee har god holdbarhet i varmt klima. Les mer: Ernæring – mer enn mat og drikke, Fagbokforlaget 2022 (Gunn Helene Arskys kapittel om ernæring, kultur og religion) Ernæring 50 Kjøkkenskriveren nr. 6-2023 Ramadan er den helligste måneden i den muslimske kalenderen. I denne måneden skal man verken spise eller drikke så lenge sola står på himmelen. Fasten er ikke motivert av asketisk livsførsel, men skal understreke at kroppen er menneskets tjener og ikke omvendt. Ramadan brukes til åndelig trening, økt selvdisiplin og omtanke for andre. Barn, menstruerende kvinner, gravide, syke og svakelige personer er unntatt fra fasten. Eid er det arabiske ordet for «fest». Eid al-Fitr feires med god mat og gaver til barna når ramadan er slutt. De muslimske helligdagene beregnes etter månekalenderen og forskyver seg derfor fra år til år.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy