“ ERFARINGER FRA EN DIRIGENT Mat og måltider for eldre hjemmeboende og beboere på sykehjem er en het potet, og det kan synes vanskelig å vite hva som må på plass for å løse denne oppgaven best mulig. Statsforvalteren i Innlandet har siden 2019 benyttet Matgledekorpset som et verktøy i dette arbeidet. De tre første årene som et oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, og de to siste årene som en del av dialogen med kommunene om mat og ernæring. Vi opplever at Matgledekorpset medvirker til å skape mer stolthet, engasjement og samarbeid på tvers av fagenheter. Dette bidrar til bedre mat- og måltidsglede. Men først, hva er Matgledekorpset? Korpset er et lavterskeltilbud til de kommunene som ønsker å bli bedre. Korpset kommer på besøk til kommunen/sykehjemmet og tilrettelegger for en inspirasjonsdag for de som jobber i kjøkken, pleie og ledelse. Det er kommunen selv som bestemmer hva de ønsker hjelp til. Statsforvalteren i innlandet leder/dirigerer korpset, som består av folk som jobber hos Statsforvalteren eller innleide fagpersoner. Hensikten er at korpset skal øke forståelsen for hvordan godmat- og måltidsglede gir helse og trivsel. Dette gjøres gjennom å inspirere til å lage mer mat fra bunnen av, ta i bruk mer norsk og lokal mat og øke kompetansen innenfor matservering og måltidshygge. Korpset skal videre hjelpe til med å redusere matsvinn, få til mer systematisk ernæringsarbeid og sammen med fagarbeidere i kommunen finne frem til forbedringer som kommunen selv er ansvarlig for følge opp. Samarbeid mellom fagarbeidere, ledelse og korps over tid er nøkkelen for å lykkes. Etter å ha vært i mange kommuner og truffet over 500 dyktige fagfolk har vi erfart noen «gjengangere». Eksempel på disse er: Kjøkkenfolk ønsker å lage mer mat fra bunnen av og få inspirasjon til menyplanlegging. Kjøkken, helse og ledelse vil bli bedre på samspill rundt måltidene. I pleien er det behov for tiltak for å gjøre måltidene bedre for beboere og ansatte. Videre er det et generelt ønske ute i kommunene om å lære mer om ernæring. Mat er ernæring og ernæring er også en del av behandlingen av mange pasienter. Vi opplever at disse «gjengangerne» kan være enkle å ta tak i, og vi har erfart forbedringer på hvert sted vi har besøkt. Små forbedringer blir fort til store og varige endringer over tid. De tiltak som foreslås, skaper sjelden store merkostnader for kommunen. Somdirigent, det vil si leder av korpset, er jeg overbevist om at dette arbeidet bidrar til bedre mat, matopplevelser, tverrfaglig samarbeid og dermed bedre livskvalitet og ernæring for eldre i kommunene. Vi tror at årsakene til at Matgledekorpset på sitt vis fungerer, er fordi vi samler folk på tvers av fag, tar tak i det som er positivt ute i kommunene, skaper stolthet og synlighet om betydningen av mat, ernæring og måltider. Ikke minst bidrar vi til bedre samspill og kommunikasjon om matens betydning ute i kommunene. Matgledekorpset har utviklet seg underveis. Fra å jobbe «kun» mot sykehjem, har vi de siste årene jobbet mer målrettet mot kommunene. Vi har erfart at å utvide arbeidet vårt til å gjelde «hele» kommunen, dvs. politisk og administrativ ledelse og fagpersonell innenfor helse og kjøkken, gir de beste resultatene. Det omfatter innkjøp, produksjon, servering og helt til maten er i munnen til innbyggere i kommunen. Inkluder gjerne hele kommunen fra helsestasjon til barnehager og skoler, kantiner til sykehjem og hjemmetjenesten. Ambisjonen må være at den enkelte kommune får på plass strategiske planer for matsatsingen sin! Jeg foreslår følgende tiltak som jeg mener vil gi umiddelbare resultater for bedre mat- og måltidsglede i kommuner: 1. Vi må få opp øynene for ernæringskokkene! Vår erfaring er at dette er dyktige, engasjerte og stolte fagfolk som brenner for faget sitt, men som ofte ikke får den posisjonen de trenger for å utføre arbeidet best mulig. 2. Vi trenger flere matverter ute i pleien som har ansvaret for måltidene. Disse bør ha matfaglig kompetanse eller interesse for mat og det må skapes stolthet rundt matvertrollen. En matvert skal sikre at maten og måltidene blir dagens høydepunkt for spisegjesten. 3. Kommunene må få større forståelse for hvor viktig det offentlige måltidet er for sine innbyggere og de må derfor inspireres til å jobbe mer strategisk med matsatsingen sin. 4. En mer langsiktig utfordring er rekruttering til matfaget fordi uten matfagarbeidere ingen matnasjon. De foreslåtte tiltak over kan likevel være et bidrag da stolthet og synlighet er to viktige ingredienser inn i dette arbeidet. Statsforvalteren i Innlandet forsetter arbeidet med Matgledekorpset fordi vi mener vi gjør en forskjell. Det er en stor fornøyelse å være dirigent for et korps som spiller så godt sammen med alle de dyktige fagfolkene vi har møtt på vår vei. Noe å tygge på TURID WINDJUSVEEN OLSEN seniorrådgiver Statsforvalteren i Innlandet Kjøkkenfolk ønsker å lage mer mat fra bunnen av og få inspirasjon til menyplanlegging Kjøkkenskriveren nr. 6-2023 52
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy