– POTETER FÅR DU rimeligere hos bonden, konstaterer Johannessen. Han er virksomhetsleder for ernæring og kjøkkendrift i Grimstad. Her driver han midt i Sørlandets matfat. Nå er han midt inne i en innkjøpsavtale der kjøkkensjefene på Agder får bedre muligheter til å bruke de lokale produsentene. – Avtalene er gjort gjennom Offentlig fellesinnkjøp på Agder, som kommunene og fylkeskommunen er tilknyttet. Vi kjører anbud på både frukt og grønt, meieriprodukter, kjøtt og fisk, forklarer han. SESONGVARER Kenneth Johannessen er veldig positiv til å ha en slik avtale. – Vi har lokale bønder rundt oss her. Særlig for sesongvarer kan vi dra nytte av dette. Vi henter potetene på Bringsverd gård, seks kilometer unna, hver fredag. Fra juni henter vi nypoteter fra Reddal, forteller han. Reddal, en drøy mil i den andre retningen fra det kommunale kjøkkenet på Frivolltun, er stedet som får æren for å ha berget den norske tidligproduksjonen da den sto i fare for å bli utkonkurrert av poteter fra Israel. – Vi er stolte av at vi bruker lokale produsenter. Men det er viktig å inngå en langsiktig avtale med bonden for å få store volumer og planlegge frem i tid. Vi kan ikke plutselig gå til bonden og be om 3–400 kilo i uken. De må få lov til å dyrke dem først, smiler Johannessen. FEIL FASONG I tillegg til å åpne for lokale produkter er andresorteringsvarer tydelige og tilgjengelige når kjøkkenet skal bestille. – Tanken er at det som ikke har form og fasong som passer i butikken, kan kjøpes til produksjon. Så er mange av leverandørene flinke til å ta kontakt hvis de har produkter som begynner å nærme seg holdbarhetsdatoen, forteller han. – Gilde kan ringe og si at «nå har vi 50 kilo igjen av dette – kan dere bruke det?». Det prøver han gjerne. Ikke alltid – det kommer an både på hvor god prisen er og om det er mulig å tilpasse menyen. – Og så er det kombinert med at de er flinke til å vise prisreduksjonen i netthandelen, forklarer Johannessen. FORSKNINGSSALAT Tilbake til de lokale produsentene: Før påske i år, da det var problemer med å få nok egg, kunne kjøkkenet i Grimstad kjøre 300 meter og få dagsferske egg rett fra bonden. – Det er fantastisk. Før favnet avtalen 100 prosent. Nå har vi den 20 prosents fleksibiliteten som gjør at vi har disse mulighetene, sier han. En solid matkommune som Grimstad har også sitt eget forskningssenter. Nibio på Landvik har 150 dekar med god jord. Her dyrkes det for forsøkenes skyld. – Men noen må bruke for eksempel salaten deres etterpå. Vi henter av og til litt der. Det er viktig at varene blir brukt, slår Kenneth Johannessen fast. IKKE EKSTRAARBEID Han er ikke enig i at det blir mer arbeid å sjonglere med «vanlig» innkjøpsavtale, annensortering og lokale produsenter. – Det blir ikke mye mer arbeid når vi har fleksibilitet og valgfrihet, sier han og peker på at det også er en miljøgevinst i å hente alt fra nypoteter til jordbær lokalt. – Annensortering i denne sammenhengen er ikke dårlige produkter. Kanskje en annen fasong eller den typen ting, sier Kenneth Johannessen. EKSEMPELBANK FOR GODE INNKJØPSIDÉER Innkjøpsavtalen for mat på Agder er blant tipsene som DFØ, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, har lagt i sin egen eksempelbank for folk som jobber med innkjøp i offentlig sektor. Veldig mange av eksemplene i banken kommer fra kommunene. – Eksempelbanksjef Eivind Hoff-Elimari og DFØ holder til i Økern Portal i Oslo, der takhagen er et godt eksempel på miljøtiltak som virker godt. 6 – UTGAVE 0325 KJØKKENSKRIVEREN
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy