Da er kostrådene endelig på plass! Mange i matbransjen er opptatt av forebyggende folkehelse, og har ventet på dette i flere år. Vi skal kanskje ikke sammenligne det med selveste julekvelden, men det har unektelig vært litt forventninger. Innholdsmessig visste vi omtrent hva som kom, for utkastet til nye kostråd kom allerede i mars. Selv om det var et stort engasjement i høringsrunden, med 235 innspill fra ulike organisasjoner og privatpersoner, var det liten grunn til å tro at det ville bli store endringer. Det ble det da heller ikke. Noen små justeringer her, noen pedagogiske grep der, og jevnt over en positiv grunntone. Den største endringen i forhold til det opprinnelige utkastet var at det kom et ekstra kostråd om drikke, der man blant annet løfter frem alkohol. Kost- og ernæringsforbundet var blant dem som foreslo dette, så vi er fornøyde. Vi stusset over at det ikke sto et eneste ord om at alkohol kan føre til helseskader, all den tid man hadde funnet plass til en halv side om risikoen ved å drikke filtermalt kaffe. Mottakelsen av kostrådene har vært som forventet. Stort sett er folk positive til det overordnede budskapet, selv om det selvsagt ikke skorter på kritiske røster. Noen mener det er for lite om bærekraft, noen mener det anbefales for lite rødt kjøtt, mens andre mener det burde stå noe om ultraprosessert mat. Responsen fra landbruks- og matminister Geir Pollestad var også som forventet. Samtidig som kostrådene ble lansert, poserte han smilende på Facebook, foran en velfylt kjøttdisk. Stuntet var med et påstått «glimt i øyet», en humoristisk tilnærming som kvalitetsmessig var på omtrent samme nivå som når en treåring sier promp under søndagsmiddagen. Men uenighetene til tross, så er det mer i kostrådene som forener, enn som splitter. Jeg har ennå til gode å høre at noen er negative til å spise variert, som er motstandere av å spise mer frukt, grønt og fisk, eller som mener at man bør øke forbruket av godteri, loff og frityrmat. Et moment som flere trekker frem, er hvordan kostrådene skal komme til nytte. Det arbeidet foregår på mange fronter. Verdikjeden for frukt og grønt har for eksempel lansert Grøntløftet, som skal hjelpe forbrukerne til å spise i tråd med kostrådene. Så er det jo slik at alle gode intensjoner henger sammen med tilgjengelighet, og ikke minst pris. Det er dessverre slik at den maten vi bør spise mer av, jevnt over er dyrere enn den usunne maten. Et mer langsiktig mål bør være at befolkningen lærer seg grunnleggende matlaging, slik at man ikke bare kan ta de riktige matvalgene, men også lage mat av det. Gode kostvaner må tilegnes i ung alder. Det er derfor vi har faget Mat og helse i grunnskolen. Samtidig vet vi at dette er et av de fagene i skolen det satses minst på. Læreplanen er glitrende, men det hjelper fint lite når det knapt nok finnes ressurser til gode råvarer, og det er manglende kompetanse blant lærerne. Kost- og ernæringsforbundet oppfordrer kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til å ta en titt på det. Arnt Steffensen Leder FORENER MER ENN DE SPLITTER 15 Tidsskrift for matomsorg. Utgitt av Kost- og ernæringsforbundet Kjære kollega
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy