Det var NHO Service og Handel og Kost- og ernæringsforbundet som sammen inviterte til frokostmøte med tittelen: «Nye kostråd; er hverdagsmaten i fare eller i gode hender?». Møtet gikk av stabelen dagen før Helsedirektoratet skulle lansere de endelige kostrådene. Linda Granlund, direktør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet sa at hun brukte frokostmøtet til å «varme opp». De som trodde hun ville komme med noen lekkasjer, ble skuffet. I stedet brukte hun anledningen til å fortelle om Helsedirektoratets arbeid med å omsette de nordiske anbefalingene til norske forhold. KOSTRÅD – EN VEIVISER Nye kostråd vil gi leverandører av måltidstjenester både utfordringer og muligheter i tiden framover. Hvordan inkludere dem samtidig som spisegjestenes ønsker og behov blir ivaretatt, var et av spørsmålene som ble stilt på frokostmøtet. Leder Arnt Steffensen i Kost- og ernæringsforbundet og Trine Holmen-Løkken, divisjonsdirektør Food & Facilities i 4Service representerte begge det NHO kaller «måltidstjenestebransjen». Holmen-Løkken kunne fortelle at 4Service allerede har helse og bærekraft høyt på agendaen i sine personalkantiner. Det siste året har de redusert andelen rødt kjøtt med 10 prosent, økt andelen bærekraftig fisk og innkjøpet av frukt og grønnsaker. De har også fjernet juice og melk og erstattet det med smakstilsatt vann. De baker alt brød selv. – Med de nye rådene ser vi muligheter for å videreføre dette arbeidet. Som måltidsleverandør har vi stor påvirkningskraft, men også et ansvar vi tar med stort alvor. Vi ser på de nye kostrådene som en slags veiviser for hva vi skal vektlegge framover, sa Holmen-Løkken. Samtidig la hun ikke skjul på at det viktigste for 4Service er at spisegjestene faktisk kommer og spiser i deres personalkantiner. Derfor er det en komplisert balansegang å både gi det gjestene vil ha og samtidig tenke gode smaker, helse og sunnhet samtidig. – Ikke alle er like opptatt av grønnsaker og sunnhet. Vi må også være lydhøre overfor den gruppen slik at vi får alle med på denne reisen, mente divisjonsdirektøren. En viktig suksessfaktor for at hverdagsmaten er i gode hender er at kokkene har nok kompetanse og får tilstrekkelig opplæring når det trengs. – Vi må investere i kokkene og gi dem verktøy slik at de kan lage sunn mat. Så må vi komme i dialog med oppdragsgiver og sammen lage smakfulle menyer som er sunn slik at den gir næring til kropp og sinn, sa hun. HELSEDIREKTORATETS FORLENGENDE ARM Forbundsleder Arnt Steffensen i Kost- og ernæringsforbundet ga også uttrykk for at han har forventninger til de nye kostrådene. Som Trine Holmen-Løkken i 4Service er han enig i at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at de som jobber mat får riktig komptanse. De må også legge til rette for at innkjøpsavdelinger sammen med kjøkkenet kommer fram til hvilke varer som skal kjøpes inn til hvilken pris. – Det er kokkene som skal sette kostrådene ut i livet. Satt på spissen så er de Helsedirektoratets forlengende arm, sa Steffensen. De nye kostrådene er beregnet på den friske delen av befolkningen. De vil også gjelde i kantiner, barnehager, SFO/AKS og andre steder der det serveres mat i offentlig eller halvoffentlig regi. –Ta for eksempel en barnehage. Et barn spiser i snitt 3000 måltider gjennom sin barnehagekarriere. Dette er en betydelig andel av et barnehagebarns totale kosthold. Da må vi håpe at den som lager maten har et ektefølt engasjement for mat. Vi får også håpe at arbeidsgiver legger til rette for kompetanseheving og skreddersydde innkjøpsavtaler. Men vi kan ikke satse på at det skjer, sier Arnt Steffensen, som tok til orde for at ting bør bli strengere og at det må stilles krav. Dårlig kosthold i befolkningen skaper helseproblemer og koster samfunnet titalls milliarder kroner hvert år. Samtidig bruker det offentlige masse penger og ressurser på å lage kostråd og retningslinjer. – Da henger det ikke på greip at det skal være opp til det enkelte serveringssted i offentlig regi om de skal gidde å følge kostrådene. INGEN LOV De nye kostrådene er kun råd eller anbefalinger. Derfor er det ikke grunnlag for å pålegge noen til å følge dem. – Helseminister Bent Høie kom for noen år siden med en sterk oppfordning om å flytte middagen til et senere tidspunkt på dagen på sykehjem. Dette var ikke forankret i noe forskrift eller lov, det var kun en sterk politisk oppfordring. De fleste sykehjem har i dag flyttet serveringstidspunktet. Hvis vi får noen av våre helsepolitikere til å si noe høyt og tydelig om de nye kostrådene, da har vi kommet et langt stykke på vei, sa Steffensen. KOSTRÅD: Fra venstre: Jorulf Brøvig Sildre, bransjedirektør Drift og Service i NHO Service og Handel, Trine Holmen-Løkken, divisjonsdirektør Food & Facilities i 4Service, Arnt Steffensen, leder Kost- og ernæringsforbundet, Arne Presterud, nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Linda Granlund, direktør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet og Kristin Holung, forskningssjef Nofima. 19 Tidsskrift for matomsorg. Utgitt av Kost- og ernæringsforbundet Nye kostråd
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy