Da ”Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten” ble lansert i 2012, introduserte den mange nyvinninger for å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet. Den omfattet blant annet kostholdshensyn i ulike livsfaser, religiøse og kulturelle aspekter, samt ernæringsbehandling ved ulike diagnoser. Håndboken understreket også betydningen av å dokumentere og følge opp ernæringsstatus som en del av behandlingsansvaret. MODEN FOR REVISJON Etter 12 år i bruk og nå med nye, norske kostråd, er veilederen moden for revisjon, varsler Helsedirektoratet. Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Helland-Kigen har brukt Kosthåndboken som et viktig oppslagsverk siden hun begynte ved Avdeling for kjøkken og matomsorg i Lillestrøm kommune i 2018. Under utdanningen var det forløperen – Statens ernæringsråds retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner – som ble brukt i undervisningen. En rapport fra St. Olavs hospital, omtalt i forrige utgave av Kjøkkenskriveren, beskrev hvordan kjennskapen til og bruken av Kosthåndboken er ulik blant kjøkkenledere, ledere på sengeposter, klinisk ernæringsfysiologer og fagdirektører ved norske sykehus. En tilsvarende undersøkelse i kommunehelsetjenesten i fjor viste at kun 43 prosent av kommunene bruker Kosthåndboken aktivt i arbeidet for å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold. Kaja Helland-Kigen finner dette tallet urovekkende: – Det viser at ikke alle jobber like grundig med å kvalitetssikre maten de produserer. I Lillestrøm kommune jobber vi kontinuerlig med dette. For å sikre et godt mattilbud til kommunens innbyggere ønsker vi å ha full kontroll på hva kjøkkenet sender fra seg, sier hun. LETT Å GJØRE FEIL I tillegg til jobben i Lillestrøm kommune er Helland-Kigen leder for Faggruppen for ernæring og matservice i Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF). Dette nettverket diskuterer ofte utfordringer knyttet til mat og ernæring. Faggruppen har flere innspill til hvordan Kosthåndboken kan forbedres. Blant annet etterlyses det mer konkrete anbefalinger som kan gjøre det enklere og mindre tidkrevende for sykehus og kommuner å kvalitetssikre mattilbudet. Dette gjelder spesielt for dem som ikke har en klinisk ernæringsfysiolog å rådføre seg med. Nåværende retningslinjer er litt for vage, noe som fører til tidkrevende utregninger for ansatte på kjøkkenene. For eksempel står det i veilederen at proteiner bør utgjøre 15-20 prosent av dagens totale energiinntak i energi- og næringstett kost. Det krever spesifikke utregninger som kunne vært enklere hvis grenseverdier var oppgitt i gram. Nok protein i maten er spesielt viktig for eldre og syke. – Vi har også diskutert porsjoner i sammenheng med matsvinn, og at det kan være behov for kvalitetssikring av porsjonsstørrelser og energiinnhold i energi- og næringstett kost, sier hun. RENDYRKET HÅNDBOK Helland-Kigen mener også at dagens Kosthåndbok, på nesten 300 sider, er så omfattende at det kan være utfordrende å finne fram i den. Den inneholder mye overlappende informasjon med andre retningslinjer, som Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring. Hun ser for seg en mer rendyrket håndbok som fungerer som et praktisk verktøy over de ulike kosttypene, både normal- og spesialkoster. – Det er god informasjon om hva man skal tenke på når man planlegger et mattilbud, men dette forsvinner blant mye annet budskap. Et mer rendyrket innhold ville vært fordelaktig, mener hun. – Er oversikten over spesialkostene i Kosthåndboken fortsatt relevant? – Nå som veilederen skal revideres, er det en fin anledning til å inkludere oppdaterte spesialkoster, som FODMAP-dietten og vegan-kost. Disse blir stadig mer relevante, spesielt for yngre pasienter i sykehus, sier hun. Hun etterlyser også tydeligere og mer praktiske råd for hva man skal tilby pasienter med diabetes i og 2, da mange kjøkkenansatte synes det er vanskelig å vite hva slags mat disse pasientene kan spise. Helland-Kigen har ved flere anledninger tatt til orde for at pasienter ikke bør settes på en spesialkost «for sikkerhets skyld». Tekst og foto: Elisabeth Strøm KLARE ANBEFALINGER FOR BEDRE MATOMSORG I høst starter arbeidet med å revidere Kosthåndboken. Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Helland-Kigen i Lillestrøm kommune ønsker seg et oppdatert arbeidsverktøy som enda tydeligere viser hvor viktig mat og ernæring er i behandlingen av syke og sårbare personer. Kjøkkenskriveren nr. 4-2024 20 Revisjon av Kosthåndboken
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy