nøyaktig konsistens er et arbeid vi per i dag ikke har tid eller kapasitet til, sier han. FORBEDRER LIVSKVALITETEN Mange kjøkken legger inn mye innsats for at middagen til dysfagipasienter skal se delikat ut og at komponentene skal ha en form og farge tilnærmet lik den opprinnelige råvaren. Men døgnet består også av andre måltider og her i landet står brødmåltidet sterkt. Produktet Spoon it fra Gastromeals kommer i bøtter. Brødmassen tilføres væske for riktig konsistens. På Majorstuhjemmet brukes helmelk, men det er også mulig å blande inn vann, juice eller buljong. Smørolje blir også blandet inn før massen blir fryst ned. Produktet er forholdsvis dyrt i innkjøp. En bøtte koster 50 euro og den gir 5 kg masse. I tillegg kommer moms og frakt. – Inntil videre fortsetter vi å tilby dette. At vi kan levere mat som faktisk blir spist av de som trenger det er viktig. Det er ikke bare et næringsrikt tilbud, det forbedrer livskvaliteten til disse beboerne også. Skjebrød kan forebygge og behandle underernæring, sier Takke. Han legger til at brødet lett kan berikes med fløte, olje, proteinpulver eller eggehvite. TESTER FORM OG SMAKER Hva beboerne faktisk synes om produktet er vanskelig å vite da flere i målgruppen har dårlig språk og demens. Pleiere på avdelingene gir tilbakemeldinger om at det blir spist med glede. Etter sommeren vil Majorstuhjemmet få en ny avdeling for nevropasienter. Takke håper det da vil være enklere å få til en dialog med pasientene om hvordan produktet eventuelt kan forbedres. Da de startet opp prosjektet i mai var det 18 beboere som fikk tilbud om skjebrød. Etter tre måneder er det 6-7 beboere som fortsatt får det fast. På Majorstuhjemmet utgjør det 5 prosent av beboerne. – De som får tilbudet sliter med å tygge mat. Mange 80-90-åringer har utfordringer med tenner og tyggemusklatur eller at det ligger andre diagnoser til grunn slik at å tygge mat blir vanskelig. Ved svelgeproblemer blir det gjerne satt inn andre tiltak, som sondeernæring. Konsistensen på skjebrødet passer ikke for alle. Det er heller ikke alle som er klare for å begynne med mat som har en annen konsistens selv om behovet er der. Det handler om selvbestemmelse og verdighet. Det er beboeren selv om må ønske det. – Kunne dere ikke bare bløtet vanlig brød i melk eller kaffe selv og kalt det skjebrød? – Utfordringen er at dysfagikost må se appetittvekkende ut. Jeg er usikker på om den metoden ville gitt et delikat produkt, sier Takke, og legger til at han også sprøyter brødmassen på brett slik at de ligner vanlige brødskiver. Kjøkkenet har eksperimentert med både form og smaker for å se hva som slår best an. De har testet skjebrødet med pålegg som laks, salami og skinke, og yoghurt og forskjellig syltetøy. Det er de søte variantene som foretrekkes mest. Ingrediensene danderes lagvis i et gjennomsiktig glass og ligner til forveksling desserten tilslørte bondepiker. Nederst i glasset ligger brødmassen, så kommer et lag syltetøy, og så yoghurt. VIL UTFORDRE KOKKER OG MATINDUSTRI Internasjonalt er det mye fokus på dysfagi. Ronald Takke mener Nederland og Belgia er i startgropen, på lik linje med Norge. – Det kommer til å skje mye på dette området i tiden framover. Både fordi vi ser en utvikling hvor det etterspørres mer og mer persontilpasset mat. I tillegg blir vi stadig flere eldre. Kanskje vil 80 prosent klare seg med normal mat, men også de andre må få behovet sitt dekket. Det vil utfordre ikke bare kokker og offentlige kjøkken, men også matindustrien framover, spår han. «KULINARISK LØSNING PÅ ET KLINISK PROBLEM» Slik reklamerer den belgiske bedriften Gastromeals for sine produkter. De driver stadig med produktutvikling. Sist ut er tilbudet om skjebrødpizza med forskjellig topping. De har også konsistenstilpasset kjeks i sitt sortiment. På nettsiden skiver de at deres produkter er en stor kontrast til «én løsning passer alle»-tilnærming. Kjøkkenskriveren nr. 4-2024 34 Konsistenstilpasset mat BRØDSKIVE: Brødmassen kan også sprøytes på brett slik at de får en form som ligner vanlige brødskiver.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy