JOBBER EKSTRA FOR Å KLARE UTGIFTENE Mens eldre føler lite behov for å stramme inn livreima, har hele 60 prosent av de yngre arbeidstakerne tatt grep for å greie møtet med dyrtiden. Mange har gjort endringer i jobben for å få mer penger i lommeboka. Gjennom Arbeidslivsbarometeret har YS undersøkt hvordan det står til i arbeidslivet helt siden 2009, og nylig ble årets Arbeidslivsbarometer lagt frem. 16 prosent av de som har deltatt i YS Arbeidslivsbarometer for 2024 svarer at de sliter økonomisk. Over tre tusen arbeidstakere har deltatt i undersøkelsen, og omregnet til hele arbeidsmarkedet betyr det at 460 800 sysselsatte personer opplever økonomiske utfordringer. DE VANSKELIGE TIDENE ER IKKE OVER – Dyrtiden er ikke over. YS krever derfor at regjeringen ikke glemmer lavinntektsgruppene og de unge, selv om prisveksten nå er på vei ned, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, og lover at YS vil kjempe for å øke lønna for de som tjener minst. HVORDAN HÅNDTERE DYRTIDEN? For å møte de økte levekostnadene har mange arbeidstakere måttet tilpasse seg, både hjemme og på jobb. Dette er grepene vi har tatt: Kuttet husholdningsutgiftene - 48 prosent, jobbet mer – 20 prosent, søkt avdragsfrihet på lån og bedt om lønnsøkning på jobb – 9 prosent, byttet jobb - 7 prosent, søkt om rentefritak – 4 prosent og søkt sosialhjelp - 1 prosent. MER OVERTID OG EKSTRAVAKTER Respondentene er også spurt om hvilke grep de eventuelt har tatt i egen jobb for å håndtere dyrtiden. Mange unge svarer at de har jobbet mer enn før. Å be om lønnsøkning eller bytte jobb kommer også høyt opp på lista blant de unge, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024. Overtid er vanligst (50 prosent), etterfulgt av ekstravakter (41 prosent). Å ta en eller flere tilleggsjobber er også vanlig (29 prosent). Kjemi på kjøkkenet Har du stått i butikken og lurt på hvilken appelsinjuice du skal velge? Tar du den dyre og gode eller den billige og litt sure? Velger du ”fra konsentrat” eller ”ikke fra konsentrat”? De siste årene har det blitt enda vanskeligere å velge takket være en ny og skånsom måte å konservere juice på. Denne metoden benytter kun trykk - svært høyt trykk. For at ferskpresset juice skal ha en tilstrekkelig holdbarhetstid må den konserveres. Den vanligste måten er ved pasteurisering, akkurat som for melk. Dette gjøres ved rask oppvarming til 70-75 °C og deretter umiddelbar nedkjøling. Dette tar livet av 99,999% av mikroorganismene som ellers ville gitt produktet en vesentlig kortere holdbarhet. Bruk av enda høyere temperatur kunne gitt lengre holdbarhet, men ulempen er at det går utover smaken. Høy temperatur gjør at kjemiske reaksjoner går raskere, også de uønskede - altså de som i dette tilfellet ødelegger eller endrer smaken i juice. Det er med andre ord en fin balansegang mellom å ødelegge bakteriene eller å ødelegge smaken. Her kommer høytrykks- prosessering inn i bildet, ofte forkortet HP (eller HPP på engelsk). Slik prosessering kan nemlig gi samme grad av konservering som pasteurisering uten oppvarming. Jeg skrev ”ny” måte i innledningen, men det stemmer ikke helt. De første forsøkene ble gjort allerede på slutten av EN PRESSET 40 Kjøkkenskriveren nr. 4-2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy