Nettstedet norsktradisjonsmat.no er en skattekiste for alle som er opptatt av norske mattradisjoner. I samlingen finnes det over 1000 oppskrifter tilgjengelig. Norsktradisjonsmat.no drives av Norges Bygdekvinnelag, som nylig fikk Matprisen 2024 i kategorien Årets matformidler. Oppskriftene på norsktradisjonsmat.no er i stor grad basert på innsendte bidrag fra enkeltmedlemmer og lokallag i Norges Bygdekvinnelag. Enkelte oppskrifter er også hentet fra publiserte bøker og oppskriftssamlinger som er utgitt i regi av fylkes- og lokallag gjennom flere år. HVA ER TRADISJONSMAT? Mat er mer enn bare mat. Den norske tradisjonsmaten favner historier om folk og lokalmiljø over hele landet. Mattradisjonene forteller om viktige verdier som utnytting av råvarene, fornuftig landbruk, samhold i lokalmiljøet og glede over god mat, heter det på nettsidene. Tradisjoner er heller ikke statiske. De endrer seg over tid, slik folk og samfunn også endrer seg. Økonomi, tilgang på råvarer og redskap og impulser fra andre folk, steder og kulturer har til enhver tid påvirket matlagingen og kostholdet i Norge. – På norsktradisjonsmat.no har vi valgt en ganske åpen tolking av begrepet «tradisjonsmat». En tradisjon blir gjerne definert som en skikk som er overført mellom flere generasjoner. For å ivareta dette har vi valgt å sette et tidsmessig skille på 1960-tallet. Oppskriftene vi publiserer må også kunne spores tilbake til et norsk sted eller person, heter det videre. SPENNER BREDT I tillegg til oppskrifter og videoer, har nettsiden en rekke artikler som spenner fra «Jødiske mattradisjoner i Norge» til «Glutenfrie råd til julas tradisjonsbakst». Her finnes også artikler om «Matrester? Prøv en tradisjonsrett!», «Graut fra A til Å», «Oppskrifter og råd i krisetider» og «Øl og norske bryggetradisjoner». I oppskriftsbasen finnes det per i dag 176 kakeoppskrifter. Dette var tema for Helle Cecilie Berger, redaktør og kommunikasjonsrådgiver i Norges Bygdekvinnelag da hun holdt foredrag på seminaret Korn: Stolte tradisjoner og nye impulser tidligere i høst. Tema for foredraget var «På oppdagelsesferd med Lady Goldenglow». Ifølge Berger var det tidligere slik at hvert distrikt hadde sine egne kakeoppskrifter, basert på tilgjengelige råvarer. Når jentene giftet seg og flyttet hjemmefra, tok de med seg oppskriftene. Slik spredte de seg videre. Dette til stor kontrast i dag hvor vi baker de samme kakene om man bor i Kirkenes eller i Arendal. JERNSTEKTE KAKER Lenge var jernstekte kaker mest vanlig. De var en variant av de vi kjenner som goro og krumkaker i dag, og det var i starten lokale smeder som laget mønsteret og jernene. På slutten av 1700-tallet kom poteten. Den ga muligheten til å ha gris, som igjen ga smult. Det ga opphav til nye kaker, som hjortetakk og fattigmann. På midten av 1800-tallet ble støpejernskomfyren tilgjengelig og en rekke nye ingredienser som sukker, hvetemel, kaffe, gjær, egg og krydder. – Nå kom også kokebøkene. Husmødrene begynte å lage formkaker og skuffkaker, forteller Berger. Rett før 2. verdenskrig ble fyrstekake og Mor Monsen vanlige kaker rundt om i de Tekst: Elisabeth Strøm MATSKATTER FRA HELE LANDET Kjøkkenskriveren nr. 6-2024 36 Tradisjonsmat
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy