serte et elektronisk kostholds- og ernærings-vurderingssystem (eHDNAS). Dette systemet integrerte en næringsdatabase for matvarer for å skape et informativt og sunt spisemiljø for eldre. Det åpnet for fleksible forhåndsbestilte måltidstjenester og tillot selvstyring av kostholdet. Ernæringseksperter og pleiere kan også bruke elektroniske kostholdsregistre for å vurdere ernæringen til beboerne. Unger (2014) beskriver DIAFIT-prosjektet, hvor de utviklet en multimodal assistent for eldre for å evaluere og støtte ernæringsatferden deres, med fokus på kjøkkenmiljøet. Jiménez et al. (2020) har analysert matideologier og spisepraksiser blant eldre og foreslår teknologiske løsninger basert på etnografisk feltarbeid for å forbedre ernæringen deres ut fra den enkeltes tradisjonskost. APPER OG DIGITALE PLATTFORMER: HVORDAN FUNGERER DE? Moderne teknologi tilbyr en rekke løsninger for digital samhandling. Her er noen eksempler på hvordan apper og digitale plattformer kan brukes i en institusjonskontekst: 1. Måltidsplan En app for måltidsplanlegging kan brukes til å lage og dele ukentlige måltidsplaner. Disse appene lar kjøkkenpersonalet opprette en detaljert oversikt over hver daglige måltider, inkludert informasjon om ingredienser og næringsinnhold. Planene kan oppdateres i sanntid, og pleiere samt pårørende kan enkelt få tilgang til dem via sine smarttelefoner eller nettbrett. 2. Ernæringsbehov For å sikre at alle pasienter får den ernæringen de trenger, kan en digital plattform lagre og oppdatere individuelle ernæringsprofiler. Disse profilene inneholder informasjon om pasientens spesifikke behov, som allergier, intoleranser og andre diettrestriksjoner. Kjøkkenpersonalet kan bruke denne informasjonen til å tilpasse måltidene, og pleiere kan overvåke pasientens ernæringsinntak i sanntid. 3. Kommunikasjon Den digitale plattformen kan forenkle ernæringskommunikasjonen mellom behandlende lege, pleiere på post, pasienten selv, pårørende og kjøkkenpersonalet. FORDELER OG UTFORDRINGER Digital samhandling gir mange fordeler når det kommer til kommunikasjon mellom kjøkken, sengepost og pårørende. For det første forbedres kommunikasjonen betydelig ved bruk av digitale plattformer. Dette fører til bedre koordinering mellom de ulike avdelingene og sikrer at pasienter får riktig ernæring til rett tid. Kjøkkenpersonalet kan raskt oppdatere måltidsplaner og ernæringsprofiler, noe som gir pleiere og pårørende tilgang til nøyaktig og oppdatert informasjon. Dette er spesielt viktig i situasjoner hvor pasientens ernæringsbehov endrer seg raskt, for eksempel ved sykdom eller etter medisinske inngrep. Den forbedrede kommunikasjonen reduserer også risikoen for feil, ettersom alle involverte har tilgang til den samme informasjonen. En annen betydelig fordel er det økte engasjementet fra pårørende. Når de 49 Tidsskrift for matomsorg. Utgitt av Kost- og ernæringsforbundet Ernæring
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy