ULTRAPROSESSERT MAT – ET UNYANSERT BEGREP Ultraprosessert (eller ultrabearbeidet) mat har skapt mye debatt i det siste. Mer enn 70 prosent av befolkningen ønsker å spise mindre ultraprosessert mat, viser Spisefakta-undersøkelsen fra Ipsos. Nå finnes det apper som kan skanne matvarer og forteller deg om de er ultraprosesserte, og det har blitt argumentert for å advarselmerke slike produkter. Er dette en fornuftig utvikling? Forskning viser at personer som spiser mye ultraprosessert mat har større risiko for en rekke sykdommer, både fysiske og psykiske. Problemet ligger i definisjonen på ultraprosessert mat, som nå dekker mange vidt forskjellige typer mat med ulik næringsverdi og helseeffekt – fra knekkebrød til pølser. I stedet for å se på ultraprosessert mat som én gruppe, har flere nye studier også undersøker spesifikke typer ultraprosesserte matvarer. Disse gir et klart bilde av hva slags ultraprosessert mat som er negative for helsa. Interessant nok indikerer de også at noen typer ultraprosessert mat kan være gunstige. En stor studie publisert i British Medical Journal i mai i år fulgte over 100 000 amerikanere i mer enn 30 år. Som tidligere fant studien at et høyt inntak av ultraprosessert mat som én gruppe var knyttet til 4 prosent høyere dødelighet sammenlignet med et lavt inntak. Men av spesifikke kategorier, var det ultraprosesserte kjøtt- og fiskeprodukter (som pølser og salami), søtet drikke (særlig med sukker), desserter og fine kornprodukter som var knyttet til økt dødelighet. Ultraprosesserte fullkornsprodukter var derimot forbundet med lavere dødelighet. En annen studie fra september av de samme deltakerne fant dersom bearbeidet kjøtt og søte drikkevarer ble tatt ut fra definisjonen, forsvant sammenhengen mellom ultraprosessert mat og hjerte- og karsykdom. Det tyder på at det er disse kategoriene som forklarer det meste av risikoen ved ultraprosessert mat. Ultraprosesserte brød, kornprodukter og melkeprodukter var derimot forbundet med lavere risiko. Lignende funn har de funnet med risiko for diabetes og tarmkreft: Ultraprosesserte brød- og kornvarer og melkeprodukter var konsekvent forbundet med lavere risiko, mens det var motsatt for bearbeidet kjøtt og sukkerholdig drikke. Dette mønsteret ser vi i andre land, som en fersk studie med over 300 000 personer fra 8 europeiske land. Av den ultraprosesserte maten, var det søte drikkevarer og animalske produkter som var forbundet med økt risiko for type 2-diabetes. Et høyt inntak av brød og kornblandinger var forbundet med lavere risiko. Flere begynner derfor å få økt forståelse for at dagens klassifisering av ultraprosessert mat ikke er presis nok til å karakterisere bestemte matvarer. Mens bearbeidet kjøtt og sukkerholdig drikke er mat og drikke som dagens kostråd allerede anbefaler å minimere så mye som mulig, kan man lure på om den diffuse merkelappen «ultraprosessert» er rasjonell hvis den også skremmer folk fra å spise grovbrød og yoghurt. “Problemet ligger i definisjonen på ultraprosessert mat, som nå dekker mange vidt forskjellige typer mat med ulik næringsverdi og helseeffekt – fra knekkebrød til pølser ERIK ARNESEN Er doktorgradsstipendiat i ernæring ved Universitetet i Oslo, var prosjektmedarbeider i Nordic Nutrition Recommendations 2022, og er medlem av Nasjonalt råd for ernæring. 51 Tidsskrift for matomsorg. Utgitt av Kost- og ernæringsforbundet Noe å tygge på
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy