Hele Norges TV-kokk, Wenche Andersen, ble overrasket med Q Matredderprisen – på direktesendt TV. Med sitt engasjement for å redusere matsvinn har hun inspirert tusenvis av nordmenn til å ta ansvar for matsvinnet hjemme. – Denne prisen betyr mye for meg. Jeg vokste opp på gård, hvor vi lærte å bruke sunn fornuft og stole på sansene våre. Bestemor var flink til å ta vare på maten og mor lærte av bestemor. Å kunne dele dette videre med andre er en stor glede, sier Wenche Andersen. POSITIV UTVIKLING Ifølge Matvett og NORSUS er matsvinnet i norske husholdninger redusert med 18 % siden 2016. Til tross for fremgangen, kastes det fortsatt 35 kg mat per person i året. Måltidsrester, frukt og grønnsaker er blant de vanligste matvarene som ender opp i søpla. – Endelig skjer det noe, sier Mette Nygård Havre, grunnlegger av folkebevegelsen Spis opp maten. Mer søkelys på matredding har vært en viktig faktor, men det er klart at dyrtid også virker inn positivt her. Vi har fortsatt en vei å gå, så nå må vi bare stå på videre om vi skal klare målet om å halvere matsvinnet innen 2030. VIL GJØRE SPORT AV MATREDDING Etter utfordring fra Mette Nygård Havre var Q-Meieriene i 2017 først ute i verden med å innføre tilleggsmerkingen «best før, men ikke dårlig etter» på melkekartonger og andre produkter. Målet var å kurere datoskrekken og få folk til å tenke seg om før de kaster mat. – Jeg mener flere matprodusenter må gjøre som Q-Meieriene; bruke flatene på produktene sine til å opplyse og gi gode matreddertips. Jeg tror også vi må sørge for at det går sport i det å være en matredder, sier Nygård Havre. «God morgen Norge»-Wenche fikk matredderpris ÅRETS MATREDDER: Wenche Andersen, hele Norges TV-kokk, mottok Q Matredderprisen på direktesendt tv. Ansatte handler mat til pasienter av egen lomme Ansatte i hjemmesykepleien bryter regler for å gi god omsorg til pasientene, viser ny studie. – De ansatte er mer lojale til pasienten enn til systemet. For dem er det viktigst å gi god omsorg, sier Cecilie Knagenhjelm Hertzberg. Hun er forsker ved Senter for medisinsk etikk på Universitetet i Oslo, og har forsket på hjemmesykepleien i tre kommuner. Under arbeidet med studien fulgte hun sykepleiere og helsefagarbeidere på jobb i flere måneder. Da oppdaget hun at de ansatte gjorde mer for pasientene enn de egentlig skulle. BRYTER VEDTAK OG REGLER De som skal få hjelp av hjemmesykepleien, får et vedtak der det står hvilken hjelp de skal få. Ut fra vedtaket blir det laget lister over hvilke oppgaver de ansatte har, og hvor mye tid de skal bruke på hver oppgave. I tillegg skal de ansatte følge regler som gjelder overalt i helsetjenesten, som å ikke ta imot gaver fra pasienter, og ikke ta imot penger eller bankkort for å handle for dem. I alle tre kommunene forskeren studerte, brøt de ansatte disse reglene og vedtakene. Flere hjalp til med å handle inn mat til pasienter som ikke klarte det selv. Noen pasienter hadde heller ikke råd til mat. – Det var mye sosial nød, ensomhet og isolasjon. Dette er en skjult del av samfunnet vårt, forteller Hertzberg. Da hun tok opp temaet med de ansatte, kom det fram at flere gjerne la ut for matvarer av sin egen lomme. Noen ganger fikk de pengene igjen, andre ganger ikke. Kilde: Dagsavisen Kjøkkenskriveren nr. 6-2024 6 Over kjøkkenbordet
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy