NYE STUDIE- TILBUD I ERNÆRING OG MENTAL HELSE Forskning viser en stadig sterkere sammenheng mellom kosthold og psykisk helse. I takt med at samfunnet blir mer opptatt av helse og forebygging, øker behovet for kompetanse innen ernæringspsykologi. Marit Kolby og Ella Heyerdahl fra Oslo Nye Høyskole opplyste på seminaret om at ernæring og mental helse er et satsingsområde ved høyskolen. I den forbindelse har høyskolen opprettet et nytt årsstudium i kosthold, ernæring og mental helse (60 stp). Tilbudet er et samarbeid mellom helsefag og psykologi, og de første studentene startet opp i høst. Dette er temaer som inngår i årsstudiet: Mat, kosthold og samfunnsernæring, humanbiologi, helsepsykologi, sammenhengen mellom mat og helse og ernæringspsykologi. Årsstudiet kan inngå i en bachelorgrad i ernæring ved Oslo Nye Høyskole. Årsstudiet er nettbasert og kan tas både på heltid og deltid. Les mer på oslonyehoyskole.no KAKE: NFEs jubileum ble feiret med marsipankake. Her er styret i Norsk Forening for ernæringsvitenskap. Foran Sandra Mauer. Bak fra venstre: Sofia Ribers, Sondre H. Herstad, Helge Oevreness, Marlen Hamran, Stephanie Maxson og Ida Kristoffersen. de nye kostrådene er at poteten fortsatt ikke er med. Skal vi lykkes med rådet om 800 gram frukt, bær og grønnsaker, må poteten inn. Den er allsidig, rimelig, lokalt produsert – og sunn, sa Bugge. POTETENS PLASS I RÅDENE Senere kommenterte Ole Berg fra Helsedirektoratet hvorfor poteten fortsatt står utenfor kostrådene: – Vi har ikke nok dokumentasjon på at poteten er sunn. Også forsker Runar Døvig ved Kristiania tok for seg kostrådene. Med røykeloven fra 2004 som forbilde uttrykte han skepsis til kampanjebaserte folkehelsetiltak, som han mener kun når de allerede informerte. Hans kjepphest er den norske matpakken. – Vi må få storkjøkkenene på banen. Det kan ikke være slik at det bare er forsvaret og sykehusene som skal få sunn mat. Disse kokkene kan lage næringsrik mat med mye frukt og grønt til alle – samtidig som de er flinke på matsvinn, var hans klare oppfordring. HVA BRINGER FRAMTIDEN? Mot slutten av konferansen ble det stilt spørsmål om kostrådene, slik vi kjenner dem i dag, vil finnes i framtiden. Stine Marie Ulven (UiO), som snakket om presisjonsernæring og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer, mener at vi alltid vil har generelle kostråd for den vanlige befolkningen. Men presisjonsernæring vil være nyttig for grupper som trenger det. – Med mer presisjonsernæring vil det bli større rom for individuelle tilpasninger. Kanskje kan det også øke motivasjonen for flere for å følge rådene, avsluttet hun. JUBILANT: Sandra Mauer er styreleder i Norsk forening for ernæringsvitenskap (NFE). Foreningen ble etablert i 1975 og fyller 50 år i år. KJØKKENSKRIVEREN UTGAVE 0625 – 13
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy