På de fleste sykehus og sykehjem er det langt mindre fokus på mat og ernæring enn det bør være. God mat og et riktig tilpasset kosthold er ikke bare viktig for trivsel og god almenntilstand, men har dessuten vist seg å ha en avgjørende betydning for behandlingsresultat, forbedring og liggetid blant syke mennesker.
Til tross for at vi vet at en god ernæringsstatus er viktig for helsen, er det mye under- og feilernæring blant syke og eldre mennesker. Norske undersøkelser tyder på at underernæring forekommer langt oftere enn man tror, og at over halvparten av de eldre som legges inn på sykehus er underernærte ved innleggelse. Det har også vist seg at så mye som 30-40 % av de som er innlagt på sykehus eller som bor på sykehjem spiser for lite, og rundt 20 % er underernærte. Dette er alvorlig ettersom vi vet at underernærte pasienter har større risiko for sykdom og komplikasjoner enn andre.
Underernæring
Syke mennesker har ofte et økt behov for væske, energi og næringsstoffer, samtidig som appetitten ofte er svært dårlig. Behovet for næringsstoffer er høyt, men lysten på mat og drikke er minimal. Mange klarer derfor ikke å få i seg nok mat og drikke til å kunne dekke sine behov. Resultatet blir vekttap og underernæring. Dette er en tilstand som i seg selv kan føre til dårlig appetitt og kvalme, og dermed kommer man fort inn i en negativ spiral.
Underernærte mennesker blir ofte sløve, kraftløse og deprimerte og mister etter hvert interessen for mat. I slike situasjoner blir det derfor ekstra viktig å ha fokus på ernæring og måltidsituasjonen. Målet er at den underernærte skal få i seg nok protein og energi uten at det blir for stort volum. Denne kostformen kalles for energi- og næringstett kost.
Sykes behov for energi og protein
Mange eldre og syke er sengeliggende eller må holde seg i ro, og har dermed et nedsatt energibehov. Ved alvorlig sykdom kan kroppen jobbe på «høygir», og behovet for energi og protein er dermed større enn vanlig. Hvor mye energi og protein en person trenger, avhenger derfor både av kroppstørrelse, aktivitet og sykdomstilstand. Som en tommelfingerregel sier vi at en sengeliggende person trenger rundt 25-30 kcal per kilo kroppsvekt per dag. Oppegående personer under 70 år har behov for 30-35 kcal/kg/d, og oppegående eldre trenger rundt 25 kcal/kg/d. Ved store skader, forbrenninger og gjenoppbygning kan behovet være helt opp mot 45 kcal/kg/d.
Normalt regner vi med at et voksent menneske trenger rundt 1 g protein/kg/d. Syke og underernærte trenger 1,5 g protein/kg/d for at kroppen skal være i proteinbalanse. Får de mindre enn dette vil kroppen måtte ta av sine egne proteinlagre, og resultatet er tap av muskler (proteinholdig masse). Det største proteintapet vil da skje fra skjelettmuskulatur og diafragma (mellomgulvet), noe som gir økt risiko for lungekomplikasjoner.
Energi- og proteinrik kost
Under sykdom er matinntaket ofte nedsatt på grunn av dårlig matlyst, kvalme og slapphet. Samtidig har mange pasienter et økt behov for energi og protein. For å dekke behovet til disse pasientene er det derfor viktig at kosten er mer energitett og proteinrik enn hverdagskosten.
I praksis betyr dette at pasienten skal ha mulighet til å dekke sitt behov for energi og næringsstoffer ved å spise en begrenset mengde (volum) mat. For at dette skal la seg gjøre må maten ha et høyere innhold av fett og protein, og mindre karbohydrater og fiber enn hverdagskosten. I prinsippet betyr dette en energifordeling med rundt 15-20 E % fra protein, minst 35 E % fra fett, og resten fra karbohydrat.
I praksis
Fordi mange som har behov for energi- og næringstett kost har dårlig appetitt, er det svært viktig at maten smaker godt, ser innbydende ut, og ikke minst er tilpasset den enkeltes smak og behov. Dette er derfor en kostform der det er svært viktig å være åpen for individuelle tilpasninger.
Utfordringen med denne kostformen er å gjøre porsjonene små nok samtidig som de inneholder nok energi, protein og andre næringsstoffer. Ofte er det nødvendig å berike maten ved hjelp av energi- og proteinrike matvarer, eller næringspreparater som tørrmelk, proteinpulver og glukosepolymer.
I tillegg er det viktig å kutte ned på mat som gir mye volum men lite energi slik som grønnsaker, poteter, pasta og brød, og heller bruke mer pålegg, kjøtt, fisk, kylling, egg og saus. Siden det kan være lettere å få i seg energi gjennom drikke enn fast føde, kan en del av det daglige energibehovet dekkes gjennom energiholdige drikker som melk, juice, saft, brus, kakao, milkshake osv.
Energi- og/eller proteinrike matvarer som kan brukes til beriking eller matlaging:
• Smør
• Margarin
• Rømme
• Fløte
• Egg
• Sukker
• Honning
• Tørrmelk
• Afi Nutrin
• Olje
• Avokado
• Nøtter
• Majones
Forslag til energirike mellommåltider
Fordi syke og underernærte ofte spiser lite av gangen er det viktig at de tilbys mange måltider i løpet av en dag. Ofte kan det være behov for både to og tre mellommåltider i tillegg til frokost, lunsj, middag og kveldsmat.
• Nøtter
• Kake
• Kakao
• Sjokolade med krem
• Sjokolade
• Is
• Hjemmelagde næringsdrikker
• Kokt egg
• En skive brød med rekesalat
• Beriket suppe
• Kjeks med mye fett og sukker (Digestive, Bixit, fylte kjeks osv)
• Vanilje- eller fruktkesam
• Yoghurt med et par spiseskjeer cottage cheese
• Milkshake
• Hjemmelagede smoothies
• Industrifremstilte næringsdrikker
Kjøkkenskriveren nr. 2-07
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet