Enkle rutiner skal bekjempe underernæring

– Dette er et viktig verktøy som skal gjøre oss bedre, sa statssekretær Ellen Birgitte Pedersen i Helsedepartementet. Hun fikk overrakt Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring av professor Anne Berit Guttormsen (bildet) 24. juni.

 

Det var stor spenning og trangt om plassen i auditoriet i Helsedirektoratet da retningslinjene ble lansert. Arbeidet har tatt flere år og professor og overlege Anne Berit Guttormsen, som har vært leder av arbeidsgruppen, lot det klart skinne igjennom at arbeidet til tider har vært vanskelig.

– Jeg vil takke for konstruktive debatter om det skal hete ”skal” eller ”bør”. Jeg tror jeg sier det på den måten, sa Guttormsen.

Rammer eldre og syke

I Norge regner man med at forekomsten av underernæring hos pasienter i sykehus og sykehjem varierer mellom 10 og 60 prosent. En studie blant eldre over 70 år på en medisinsk avdeling i Oslo viste at nærmere 60 prosent var i ernæringsmessig risiko ved innleggelse.

Blant hjemmeboende syke eldre er forekomsten av underernæring anslått til å være rundt 10 prosent. En studie som omfatter 340 hjemmeboende eldre som mottok hjemmesykepleie i Oslo og Bærum, viste imidlertid at hele 46 prosent var underernærte eller i ernæringsmessig risiko.

Det er først og fremt eldre, demente og pasienter med kroniske lidelser som har særlig risiko for underernæring. Sykdom er den viktigste årsaken til underernæring, men manglende kunnskap, interesse og oppmerksomhet blant helsepersonell er også medvirkende årsak.

 Koster samfunnet dyrt

– Underernæring er enkelt å avdekke og enkelt og billig å håndtere. Blir det ikke avdekket i tide er det derimot dyrt å behandle, sa helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, og la til at retningslinjene med sitt forebyggende perspektiv derfor går rett inn i kjernen av samhandlingsreformen.

Underernæring koster. En underernært pasient i sykehus har opptil tre ganger så lang liggetid i institusjon som en velernært pasient. Underernæring øker også risikoen for komplikasjoner, gir redusert livskvalitet og økt dødelighet.

Må ha rutiner

Målet med retningslinjene er å identifisere og gi en målrettet ernæringsbehandling til underernærte og personer i ernæringsmessig risiko som er innlagt på sykehus, sykehjem og andre tilsvarende institusjoner i pleie- og omsorgssektoren, samt hjemmesykepleien. Retningslinjene omfatter ikke anbefalinger for barn og unge under 18 år, gravide eller døende (terminale) pasienter.

– Hvordan skal vi så lykkes med å forebygge og behandle underernæring? Svaret er utdanning, utdanning, utdanning. Deretter ledelsesforankring, kompetanse, definerte ansvarforhold og samhandling, sa Anne Berit Guttormsen.

Løfter statusen

I 2004 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant 6000 leger, 6000 sykepleiere og alle klinisk ernæringsfysiologer i Norge, Sverige og Danmark om ernæring i sykehus. Undersøkelsen viste at ernæringspraksis i norske sykehus ikke var tilfredsstillende i forhold til Europarådets anbefalinger. Forholdene i Norge var dårligere inn i Sverige og Danmark.

Fagsjef Mette Ramstad Dønåsen i Sykepleierforbundet mener retningslinjene gir helsepersonell en gylden anledning til å gå i seg selv

– Kunnskap om ernæring må inn i utdanningene. At vi nå har fått disse retningslinjene er med på løfte statusen på ernæringsarbeidet, sa Dønåsen.

 

 

 

Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR