Omtrent 18% av pasienter på norske sykehus har trykksår, og en betydelig andel av disse utvikler sår under oppholdet. God ernæringsstatus er viktig for å forebygge utvikling og sikre god tilheling av sår.
Tekst: Laila Dufseth, klinisk ernæringsfysiolog
Også blant pasienter som mottar hjemmetjenester eller er på sykehjem, er andelen med trykksår høy. I tillegg er det mange med andre typer sår, blant annet forårsaket av diabetes.
Et trykksår kan oppstå som følge av langvarig eller vedvarende trykk mot et hudområde. Huden klemmes gjerne mellom en ytre gjenstand som en stol eller seng og bein som ligger tett oppunder huden. Trykket gjør at blodsirkulasjonen til området blir dårlig, noe som fører til at underhudsfett og muskler «dør». Selve hudoverflaten er noe mer motstandsdyktig, og det kan ta litt tid før skaden i underhuden vises utvendig. Oftest finnes trykksår på baken, over hoftene, anklene og på hælene. Pleietrengende og sengeliggende, personer med lammelser eller redusert følelse er mest utsatt, gjerne i kombinasjon med underernæring eller vekttap.
Lite ”polstring”
Vekttap og avmagring er utbredt blant pasienter på institusjon eller som mottar hjemmetjenester. Det er en klar sammenheng mellom underernæring og trykksår. Dette skyldes at lav vekt gir mindre underhudsfett og «polstring». Dermed er forebygging og behandling av underernæring viktig for å begrense utvikling av trykksår. Nok energi og proteiner er en forutsetning. Da er de tradisjonelle rådene i forhold til energi- og proteinberiket kost viktig:
- Regelmessige og hyppige måltider og mellommåltider
- Ekstra energiberikning i måltidene: smør/margarin, olje, majones/remulade, rømme, fløte, ekstra lag pålegg, godt med saus og dressing, desserter
- Proteinberikning med egg og kesam eller cottage cheese i smoothies, retter og supper. Skyr, yoghurt, melkepulver i grøt, krem og andre retter, melk fremfor saft eller juice som drikke, ekstra pålegg på brødskiva
- Ferdige næringsdrikker fra apoteket eller ulike ernæringspulver kan også gjerne brukes i tillegg til øvrige tiltak
Tilstrekkelige proteininntak
De viktigste kildene til protein i vårt kosthold er dyreproduktene, kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter. Også nøtter og frø, belgvekster og kornprodukter har proteiner. En god mengde protein bør inngå i alle måltider. En skive brød med syltetøy og en kopp kaffe eller et glass juice gir i seg selv veldig lite protein. Det er viktig med proteinrikt pålegg som egg, kjøtt eller fiskepålegg, ost eller et glass melk eller yoghurt for at det skal bli nok. Det samme gjelder middager. En tallerken tomatsuppe gir for lite protein. Ekstra egg, kesam eller melkepulver i suppen vil øke innholdet av protein betydelig. Syke og eldre er utsatte grupper som ofte spiser lite til måltidene i utgangspunktet og som i tillegg gjerne velger vekk en del av de gode proteinkildene.
Hvorfor er protein viktig?
Proteiner er byggesteiner i alle celler og viktige når nye celler skal bygges opp. Dermed betyr de mye for å forebygge eller tilhele sår. I tillegg er de av betydning i forhold til immunforsvaret, blant annet for å begrense risiko for infeksjoner og for god blodgjennomstrømning til vevet rundt et sår. Når et sår har utviklet seg, øker behovet for protein for selve helingingen fordi det ofte er lekkasje av protein gjennom sårvæske. For at proteinene skal kunne brukes som byggesteiner og ikke som energi, er det også viktig med nok energi i form av kalorier. Se gjerne kapitel 10 og 11 i Kosthåndboken for ytterligere tips.
Vitamin C
Det er dokumentert at behovet for vitamin C er økt under sårtilheling. Vitamin C er en viktig antioksidant som hjelper immunforsvaret, blant annet med å fjerne bakterier og avfallsstoffer ved sårtilheling. I tillegg er vitamin C viktig ved dannelse av bindevev (kollagen) rundt cellene. Det er dermed anbefalt et ekstra tilskudd av vitamin C på 500 mg/dag ved risiko og under tilheling av sår. Viktige kilder til vitamin C i maten er sitrusfrukter som appelsin, grapefrukt og kiwi, appelsinjuice, paprika og kålrot.
Sink
Sink er også sentralt i oppbygging av nytt vev og dannelse av protein. Det er i tillegg viktig for å opprettholde lukte-, smakssans og appetitt. Det er vist at tilskudd av sink kan øke tilheling med opptil 30%. Anbefalt daglig tilskudd av sink ved sår er 15 mg/dag. Sink finnes i mange matvarer, men kjøtt, ost, belgvekster og grove kornprodukter er gode kilder.
Andre næringsstoffer
Det er også mange andre næringsstoffer som inngår i tilhelingsprosesser i forbindelse med sår. Jern, vitamin A og E, samt omega-3 fettsyrer, er noen av disse. Det betyr at et godt, variert kosthold er av betydning for et tilstrekkelig inntak av disse. Siden det ofte er slik at de som har høyest risiko for sår, også har et mangelfullt og for lavt matinntak, vil det i de fleste tilfeller være nyttig med et vitamin-mineraltilskudd for å sikre disse næringsstoffene. I tillegg anbefales tran eller omega-3-tilskudd. Dette bør for mange settes på medikamentlista på lik linje med andre medisiner.
Næringsdrikker
De fleste av næringsdrikkene som selges på apoteket er godt sammensatt med tanke på energi og proteiner, samt alle de viktige næringsstoffene for øvrig. For mange av dem som er i risiko for sår, vil tilskudd av 1-3 næringsdrikker daglig være til god hjelp. Dette er særlig der det er vanskelig å få til tilsvarende næringsrike mellommåltider som energi- og proteinberikede smoothies eller tilsvarende. For mange kan det være lurt å bruke næringsdrikkene som en ingrediens i smoothies, supper, grøt etc for å kunne variere smaksopplevelsen noe. De kan også deles opp i små glass som serveres mange ganger per dag slik at de er lettere å få i seg. Cubitan er en næringsdrikk som er spesielt utviklet for bruk ved trykksår og som har høyere innhold av aminosyren arginin, samt vitamin C, sink og selen (Nutricia.no).
Nok væske
Et tilstrekkelig væskeinntak er viktig for god sårtilheling. Det er anbefalt minst 30 ml per kg kroppsvekt. Eks: en person på 60 kg trenger 30 ml/kg x 60 kg = 1800 ml, dvs. 1,8 l væske per dag. Nok væske sikrer god blodgjennomstrømning til såret, riktig temperaturregulering, transport av avfallsstoffer og erstatter eventuell lekkasje av væske fra såret. Av væske regnes alt av drikke til mat, medisiner og mellom måltidene. Væskeholdig mat som yoghurt, suppe og frukt kan også tas med i beregningen. Det er viktig at det tilbys drikke som den enkelte har lyst på for å sikre nok væske.
Diabetessår
De samme forutsetningene i forhold til god ernæringsstatus som er nevnt tidligere, gjelder også ved diabetessår. Det er imidlertid viktig at blodsukkeret er god regulert for bedre tilheling og for å redusere risiko for infeksjoner. Derfor er det viktig med ekstra god oppfølging av diabetessår.
Artikkelen har stått på trykk i Kjøkkenskriveren nr. 2/18