Nordmenn vil spare tid, og tygger unna ferdigretter som aldri før. Men det skjer ikke uten moralske kvaler.
Raske måltider er lette å ty til. For eksempel solgte matprodusenten Fjordland sin middag nummer 100 millioner tidligere i år. Det er kjapt og enkelt, sier folk når forskere spør om hvorfor de velger middager som kun krever at du varmer vann i en kjele eller åpner døren til mikrobølgeovnen. Samtidig kan flere bekymringer dukke opp som uventet dessert, i form av moralske dilemma. Det viser resultater fra en ny Nofima-studie som skal publiseres til høsten i British Food Journal.
Matbekymringer
Seniorforsker Nina Veflen Olsen på Nofima på Ås har analysert gruppediskusjoner om ferdigmat, og svar fra intervjuer i tre fokusgrupper, med seks-sju deltakere i hver. De moralske kvalene dukker opp både i samtalene og ved forskerens utspørringer.
– Det som gjerne kommer til overflaten først, er de positive momentene med ferdigrettene. Man vil spare tid, og bruke den på noe annet enn matlaging. Men etter en stund kommer også bekymringene. Deltakerne spør seg for eksempel om det er greit at maten ikke er hjemmelaget, om maten gir dem ønsket livskvalitet, og om barna deres ikke skal lære seg å lage mat, sier Olsen.
Emballasje og kjæledyr
Nofima-forskeren forteller videre at noen av deltakerne frykter at de bidrar til noe miljømessig negativt.
– Det som da framheves, er mengden emballasje som kastes. Men akkurat dette er todelt siden det også nevnes av enkelte som positivt at lite matrester kastes, sier Olsen.
Andre bekymringer av det litt mer kuriøse slaget dreier seg om kjæledyrene i husstanden.
– Det var noen som lurte på hva de skulle servere katten, det blir jo mye mindre rester når man velger ferdigmiddager, sier Olsen.
Press utenfra
Olsen har fått bekreftet funnene fra fokusgruppene gjennom en spørreundersøkelse, som er en del av et EU-prosjekt, der man har sammenlignet motstand mot ferdigretter i Nederland, Norge og Finland. Denne analysen er tidligere publisert i tidsskriftet Appetite.
– Det viser seg at folk opplever flere typer moralske dilemma knyttet til å spise ferdigretter. Et dilemma har utgangpunkt i press utenfra, hva omgivelsene direkte og indirekte gir utrykk for at du bør spise. Så dreier det seg også om egne følelser, sier Olsen.
Større aksept i Nederland
Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at den sosiale aksepten for ferdigretter er større i Nederland enn i Norge og Finland. Finland har det høyeste sosiale presset av de tre landene, opplyser Olsen. Et slikt press, både fra andre og fra hva du selv føler er riktig, kan medføre skyldfølelse, og få folk til å avstå fra å kjøpe ferdigmat. Det viser resultater fra et annet arbeid publisert i april i år i tidskriftet Food Quality and Preference.
– Kommet for å bli
Sannsynligheten øker derimot om produktet har god smak, og dersom vedkommende er kvinne og har høy utdanning, sier Olsen.
Olsen er uansett ikke i tvil om at ferdigmat en trend som er kommet for å bli.
– Helt klart, og salget av ferdigretter vil sannsynligvis fortsette å øke. Ikke bare fordi vi får det travlere, men også fordi mange vil prioritere tiden til noe annet enn matlaging, sier Olsen.
Kilde: Matforskningsstiftelsen Nofima
BILDETEKST
Nordmenn har et ambivalent forhold til ferdigmat. Foto: Shutterstock.
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet