Yrkesfagene generelt og restaurant- og matfag spesielt sliter med rekruttering. Er det foreldrene, venner, bransjens rykte eller egne interesser som avgjør når ungdommen skal velge studieretning?
Tekst: Elisabeth Strøm
Aija Baumane og Britt Jensen er 3. års studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag ved OsloMet. I sin bacheloroppgave forsøker de å finne svar på spørsmålet som både bransjen, utdanningsinstitusjonene og myndighetene klør seg i hodet av: Hvorfor svikter ungdom restaurant- og matfag? I tillegg til å gjennomgå en rekke faglitteratur, har bachelorstudentene også dybdeintervjuet ni ungdommer på 9. og 10. klassetrinn. Av disse ni valgte to elever studiespesialisering, mens resten valgte yrkesfag.
Følger egne interesser
Svarene studentene fikk kan virke noe overraskende. Både foreldre, venner, rådgivere på ungdomsskolen og yrkets rykte og status har forholdsvis liten innvirkning. Derimot er det elevens egen interesse som har størst betydning. Hvis eleven har opplevd mestring i faget Mat og helse på ungdomsskolen og samtidig har positive erfaringer fra hospitering på videregående skole, så ser det ut til å ha positiv innvirkning når yrkesvalget skal tas.
– Vi ble overrasket over at ungdom ikke lar seg påvirke av hverandre i større grad. Skolerådgivere er viktige i den forstand at de er en informasjonskanal. De brukes til å bekrefte eller avkrefte informasjon. Når det kommer til bransjens status og rykte om dårlig lønn, stress og ugunstig arbeidstid, så slår dette negativt ut for restaurant- og matfag. God lønn motiverer elevene, sier de to bachelorstudentene.
De la fram sine funn på den årlige fagdagen for restaurant- og matfag i regi av Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet i januar.
Trygghet og mestring
Elevens sosiale bakgrunn har noe betydning for yrkesvalget. I spørreundersøkelsen svarte to elever klart ja til at foreldrene hadde direkte påvirket deres valg. Tre ungdommer valgte samme retning som foreldrene sine, mens resten svarte at foreldrene hadde indirekte påvirkning.
At det er interesse, mestring og gode erfaringer fra faget Mat og helse på ungdomsskolen og hospitering på videregående skole som får ungdom til å velge restaurant- og matfag, er de ikke overrasket over.
– Vi ser det i sammenheng med Maslows teori. Trygghet og mestring gir motivasjon. Dette betyr at hvis hospiteringen er godt planlagt og elevene får prøve seg på oppgaver som både er gøy og gir mestringsfølelse, så kan det ha stor påvirkning på yrkesvalget.
– Hvilke råd har dere å gi etter å ha gjort disse intervjuene og tatt dette dypdykket i faglitteraturen?
– Det trengs en nasjonal dugnad for å fremme hele matfaget og se hvilke muligheter som finnes for faglig vekst og studiemuligheter etter at man er ferdig utdannet. Etter koronaen har vi hørt om mange kokker og servitører som har mistet jobben eller blitt permittert. Andre yrkesgrupper er derimot ikke rammet, som ernæringskokker eller yrker innenfor industriell matproduksjon, sier Britt Jensen.
Aija Baumane tilføyer:
– Vi må også knuse myten om at man må være flink til å lage mat for å søke seg til restaurant- og matfag. Det finnes ikke bare ett kriterium for å søke. Restaurant- og matfag passer for alle, også de som er kreative og som liker å ha en variert hverdag og kanskje har en gründer i magen, sier hun.
Begge er enige om at tiden er inne for å tenke nytt.
– Det er behov for et bedre samarbeid mellom ungdomsskole, rådgivere og foresatte for å få fram kunnskap om hva utdanningen innebærer, men også hvilke muligheter yrket har. For at barn og unge skal få øynene opp for og interesse for mat og matlaging, bør elevene bli introdusert for faget Mat og helse mye tidligere enn det som er tilfelle i dag.
Artikkelen står på trykk i Kjøkkenskriveren nr. 1/21