Stadig flere matvarer blir tilsatt inulin. Du får også kjøpt inulin i helsekosten. Noen kaller det for FOS. Men hva er det egentlig?
Det vannløselige kostfiberet inulin finnes i mer enn 36 000 plantearter rundt om i verden. Det inngår som en del av plantenes reisverk, på linje med annet fiber. Men her stopper også mye av likhetene. Inulin hører til den kjemiske familien fruktaner, og det finnes i både kortere og lengre kjeder. I fruktanfamilien finner vi også de såkalte frukto-oligosakkaridene, eller FOS, som mange tror er synonymt med inulin.
Inulin er ufordøyelig i tynntarmen, slik at når vi spiser det, går det uforandret ned i tykktarmen. Her har hver og en av oss omtrent en kilo tarmbakterier. De helsefremmende bakteriene kan omsette inulinet, og dermed vil inntak av inulin være med på å opprettholde en god balanse mellom de helsefremmende og de mer helseskadelige tarmbakteriene. I en studie fikk forsøkspersonene 15 gram inulin hver dag i løpet av to uker. Denne store mengden inulin førte til en oppvekst av de gode tarmbakteriene på hele 10 %, mens de sykdomsfremkallende gram-positive bakteriene trakk seg tilbake.
Effekt i tarmen
Når de «snille» tarmbakteriene får tilgang på inulin, gjæres inulinet til korte fettsyrer, blant dem eddiksyre, propionsyre og smørsyre. De første to fettsyrene kan deretter transporteres til leveren og inngå i energiproduksjonen i kroppen, mens smørsyren har vist seg å ha kreftforebyggende effekter lokalt i tykktarmen. Nyere dyrestudier har også vist at inntak av inulin forhindrer kreftutløsende celleforandringer i endetarmsoverflaten.
Helseeffekter
I tillegg til å virke kreftforebyggende, har inulin også visse andre helsefremmende egenskaper det er verdt å merke seg. Ulike studier har kunnet påvise at inulin øker opptaket av kalsium og magnesium, to viktige mineraler som i tillegg til å inngå i skjelettet vårt, er avgjørende for normal muskelfunksjon. Inulin ser også ut til å kunne normalisere fettomsetningen i kroppen. I noen sammenhenger blir inulin og FOS anbefalt til diabetikere, i og med at det har en mild, søt smak, men ikke påvirker blodsukkeret.
Fruktaner som inulin og FOS antas også å dele noen egenskaper med uløselige fibre (slik som cellulose i kli). Fordi fiberet trekker til seg vann i tarmen og gjør de ulike næringsstoffene mer tilgjengelig for enzymer og tarmceller, kan næringsstoffene bedre absorberes gjennom en større del av tarmen. I tillegg kan inulinet binde til seg kolesterol og føre det ut av kroppen. På denne måten vil inulinet kunne bidra til et bedre kolesterolnivå.
Inulin i industrien
Inulin brukes både i menneskeføde og dyremat. Før inulinet kan brukes, må det separeres etter kjedelengden. Dette skyldes at de korte og de lengre inulinkjedene har ulike egenskaper når det gjelder fordøyelighet, prebiotisk aktivitet, helseforebyggende egenskaper, kaloriinnhold, søthet, vannbindingskapasitet og så videre. Det er stadig flere matvarer som tilsettes inulin, og årsakene sett fra produsentenes side er mange. Kortkjedete inulinfibre kan:
• Erstatte fett i energireduserte matvarer
• Øke fiberinnholdet i matvarer
• Forbedre smak og tekstur på fettfattige meieriprodukter
• Gi bakverk og frokostblandinger bedre struktur og sprøhet
Det spaltede sideproduktet FOS har en viss søtsmak. Dette kan utnyttes industrielt i kombinasjon med kunstig søtstoff, slik at både smaken og teksturen på fettfattige meieriprodukter blir bedre. I utlandet er FOS også brukt i melkebaserte drikker for å øke fiberinnholdet.
Allergiske reaksjoner
Foreløpig er det rapportert om få, men alvorlige tilfeller av allergi mot inulin. En mann fikk i løpet av to år fire anafylaktiske sjokk som følge av å ha spist mat som inneholdt inulin. Det innebar hevelser i halsen, kløe i nesen, hosting og pustebesvær. Selv om allergi mot inulin er sjelden, er det likevel verdt å merke seg idet det stadig blir vanligere å tilsette inulin til en rekke ulike matvarer. Med andre ord kan inulin forårsake flere allergitilfeller enn vi er klar over per i dag, i og med at få eller ingen kommer på å teste for akkurat denne ingrediensen.
Kilder til inulin
Fra gammelt av har inulinholdige røtter inngått som en del av husapoteket. Borrerot, løvetannrot, alantrot og sikorirot ble flittig brukt. Dagens industrier bruker gjerne inulin som er utvunnet av sikorirot eller georginer. Andre naturlig inulinrike matvarer er:
• Asparges
• Banan
• Hvitløk
• Purre
• Jordskokk
• Løk
• Hvete
Matvarer som kan være tilsatt inulin
(gjelder i hovedsak utenlandske matvarer foreløpig):
• Melkebaserte drikker
• Yoghurt
• Iskrem
• Smør
• Frokostblandinger
• Knekkebrød
• Godteri
• Sjokolade
Anbefalt fiberinntak
Løselig fiber skal inngå som en del av det totale fiberinntaket. Norske ernæringsmyndigheter anbefaler et inntak på 25-35 gram fiber per dag. I gjennomsnitt spiser vi ca. 15 gram fiber per dag. Med andre ord vil alle ha godt av å fokusere mer på fiber i hverdagen, både av typen kli og inulin.
Kjøkkenskriveren nr. 4 – 2006
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet