Kosttilskudd – trenger vi det?

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Rådet fra helsemyndighetene er at vi får det vi trenger av vitaminer og mineraler gjennom et vanlig og variert kosthold. Hvorfor er det så mange av oss som likevel spiser vitamintabletter for sikkerhets skyld eller urteekstrakter for å få mer overskudd i hverdagen?

Tekst: Laila Dufseth, klinisk ernæringsfysiolog

For å slå det endelig fast: Ja, vi får i oss det vi trenger av næringsstoffer gjennom et sunt og variert kosthold. Da får vi et velbalansert inntak av de ulike vitaminene og mineralene, og de tas opp i kroppen på en god måte fra naturlige matvarer.

Sunn mat

Grønnsaker, frukt og bær er viktige kilder for mange av vitaminene og mineralene vi trenger. I tillegg har de rikelig med fiber og mange ulike antioksidanter. Disse stoffene forsterker hverandre når de spises i sin naturlige form i maten, og vi får i oss næringsstoffene i riktige mengder. Tas de enkelte næringsstoffene ut og puttes inn i en pille, kan opptaket og nytten av dem endres. Anbefalingen om 5 om dagen er fortsatt gjeldende!

Meieriprodukter er viktige kilder til kalsium, jod og proteiner for å nevne noen av næringsstoffene. Tre meierienheter per dag, for eksempel 1 glass melk, ost til en brødskive og 1 yoghurt, dekker en betydelig del av dagsbehovet.

Grove kornprodukter er rike på mange av B-vitaminene, selen, jern, fiber og andre næringsstoffer. Det anbefales å spise minst 2 måltider med grove kornprodukter daglig.

2-3 fiskemåltider ukentlig gir proteiner av god kvalitet, omega-3 fettsyrer, vitamin D og jod, for å nevne noen av de gode helseeffektene derfra.

Så konklusjonen er altså fortsatt: Å spise variert og sunn mat er den beste forsikringen vi har på å få i oss det kroppen trenger for å fungere bra, sikre god helse og forebygge sykdom!

Flere næringsstoffer før?

Mange velger å ta kosttilskudd for å være på den sikre siden. Nye måter å dyrke matvarer på, kunstig gjødsel, utarming av jorda, for tidlig høsting på grunn av lang reisevei er noen av argumentene som brukes av de som hevder at det er mye mindre vitaminer og mineraler i råvarer nå sammenliknet med for en del år tilbake.

Det er imidlertid slik at gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid følges matvarenes innhold av næringsstoffer nøye. I Norge er det Helsedirektoratet og Mattilsynet som har ansvaret for dette. Eksempelvis analyserer myndighetene systematisk både norske og importerte frukt og grønnsaker, og de har ikke påvist noen nedgang i næringsinnholdet. Det kan imidlertid være forskjeller fra eple til eple gjennom året, avhengig av hvor de er dyrket og hvilken sort det er. Sjekk gjerne matvaretabellen. no for å få en oversikt over gjennomsnittsinnholdet av næringsstoffer i ulike matvarer.

Hva er kosttilskudd?

Kosttilskudd kan være en alminnelig vitamin- eller mineralpille, men det kan også være omega-3 kapsler, tran, slanketabletter, antioksidanter eller for eksempel tabletter med innhold av ekstrakter fra forskjellige planter.

Kosttilskudd regnes som næringsmidler som er beregnet å supplere kosten. Det er konsentrerte kilder av vitaminer og mineraler eller andre stoffer med en ernæringsmessig og/eller fysiologisk effekt. De omsettes i ferdigpakket og dosert form, og skal tas ut fra angitte mengder som oppgis på pakken. Kosttilskudd hører inn under matloven, og regnes derfor ikke som legemidler. Kosttilskuddirektivet (og kosttilskuddforskriften) definerer hva et kosttilskudd er.

Kosttilskudd skal ikke være helsefarlige. Det er de som produserer, importerer eller selger kosttilskudd som er ansvarlige for at produktene er trygge og ikke inneholder helsefarlige stoffer.

Verdier for minimums- og maksimumsmengde som en produsent kan anbefale pr døgn for hvert ulikt vitamin eller mineral, er fastlagt i kosttilskuddsforskriften. Disse verdiene skal sikre at innholdet av vitaminer og mineraler i kosttilskudd ikke blir for høyt og gir negative helseeffekter.

Kosttilskudd sammen med enkelte medisiner kan gi uønskede effekter. Det er viktig å fortelle legen din hvilke kosttilskudd du eventuelt bruker.

Merking og markedsføring

Alle påstander som brukes i markedsføringen av kosttilskudd skal være korrekte. De skal kunne dokumenteres, og skal ikke villede forbrukerne. Kosttilskudd er ikke medisin og skal ikke markedsføres med påstander om å lindre, helbrede eller forebygge sykdom eller kunne love spesielle effekter.

Vær derfor forsiktig med produkter som lover kraftig og rask virkning, produkter i kategorien «for godt til å være sant». Det finnes en del eksempler på at kosttilskudd har vært tilsatt legemidler for å oppnå en kraftigere virkning, noe som ikke er tillatt.

Tilsyn av kosttilskudd

Mattilsynet fører tilsyn med salg av kosttilskudd og helsekostpreparater i helsekostbutikker og på apotek. Produkter som selges via internett, i postordrekataloger eller via direkte salg, kontrolleres derimot i svært liten grad. Mange av produkter selges også fra utenlandske nettsteder og kan ikke kontrolleres av Mattilsynet.

Hva er forskjellen på kosttilskudd og legemidler/naturlegemidler? Kosttilskudd er næringsmidler som hører til under matloven, mens legemidler, plantebaserte- og naturlegemidler hører til under legemiddelloven. Reglene for kosttilskudd administreres av Mattilsynet. Alle legemidler skal godkjennes av Statens legemiddelverk.

Naturmidler

Begrepet naturmidler benyttes av helsekostbransjen på produkter som ikke er rene vitamin- og mineraltilskudd, men heller ikke naturlegemidler, plantebaserte legemidler eller legemidler.

Naturmidler er oftest urtepreparater eller kombinasjonsprodukter av for eksempel vitaminer og/eller mineraler og urter. Typiske eksempler på hva som kalles naturmidler kan være ginseng, kjerringrokk, hvitløk og solhatt. Naturmidler inneholder urter eller virkestoffer som har vært i tradisjonell bruk i gammel medisin eller som «kjerringråd» for å forebygge eller lindre mindre alvorlige besvær. Disse produktene mangler ofte naturvitenskaplig dokumenterte effekter.

Så hva trenger vi?

Som tidligere nevnt – de fleste av oss har ikke behov for kosttilskudd! Det er imidlertid slik at vi har noen anbefalinger:

  • For unge kvinner som planlegger graviditet eller er i starten av svangerskapet, anbefales tilskudd av folat.
  • For de som spiser lite fet fisk er det anbefalt tran eller tilskudd av omega-3 fett.
  • Hvis du over tid har spist litt ensidig eller lite, vært syk eller av andre grunner kjenner at du trenger litt «påfyll» anbefaler vi gjerne å ta en vanlig multi-vitamin-mineral-tablett over en periode for å fylle opp igjen lagrene av de vanlige næringsstoffene.
  • Har du vært hos legen og fått påvist mangel eller lave lager av enkelte næringsstoffer, f.eks vitamin D eller jern, bør du ta tilskudd som anbefalt fra legen. Her vil dose avhenge av grad av mangel.

Utover dette er det veldig sjelden vi anbefaler tilskudd. Det er ikke slik at «jo mer, jo bedre»! Et høyt inntak av enkeltnæringsstoffer kan påvirke opptaket og forstyrre balansen i forhold til andre næringsstoffer og i verste fall gjøre stor skade. Når det gjelder inntak av ulike urter og andre såkalt «naturlige» stoffer, skal vi ha respekt for at de kan ha sterke virkestoffer som også kan være skadelige i for store mengder.

Det vil alltid være best å få i seg det kroppen trenger gjennom vanlige matvarer, krydder og urter brukt i vanlig mat fremfor fra piller. Maten vi spiser i et sunt kosthold er «supermat» mer enn god nok. Dessuten smaker den bedre og ser mye mer fristende og fargerik ut enn piller og shaker.

Les mer om kosttilskudd på Helsenorge.no og Matportalen.no.

 

 

 

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR