Det er mange som mener at de ikke tåler melk, men kun en liten del av disse har faktisk en allergi eller intoleranse for melk. Og da er det som regel laktoseintoleranse det er snakk om. Ved melkeallergi er det selve proteinet i melken man ikke tåler, mens ved laktoseintoleranse er det melkens innhold av laktose (melkesukker) som kroppen ikke tolererer i for store mengder.
Laktose er et karbohydrat som består av to sukkerenheter; glukose og galaktose. Når vi drikker melk, eller får i oss laktose gjennom andre matvarer vil melkesukkeret og alle de andre næringsstoffene gå fra magesekken og over i tynntarmen der næringsstoffene blir sugd opp i kroppen. For at laktose skal bli sugd opp i tarmen må det «klippes» over til sine to sukkerenheter som hver for seg kan tas opp. Dette gjøres ved hjelp av et enzym som heter laktase.
Mangel på laktase
De som har laktoseintoleranse, har for lite laktase i tarmen og resultatet er at melkesukkeret ikke blir klippet opp og kan dermed heller ikke bli sugd opp i tarmen. Siden melkesukkeret ikke blir sugd opp i tarmen passerer det videre til tykktarmen. Tykktarmen kan ikke suge opp laktose, og melkesukkeret som kommer over i tykktarmen vil derfor føre til irritasjon og diaré. De fleste vil også være plaget av magesmerter og luft i magen fordi melkesukkeret blir brutt ned til gasser av bakterier som finnes i tykktarmen.
Forbigående laktoseintoleranse
En stor del av verdens befolkning mangler laktase, og har derfor laktoseintoleranse. Det er også viktig å være klar over at personer som ellers ikke har laktoseintoleranse kan ha en forbigående intoleranse for laktose i forbindelse med, eller i etterkant av diaré. Laktase er nemlig et enzym som sitter ytterst på tarmtottene, og ved diaré, cøliaki eller andre skader på tarmen vil det ikke bli produsert nok laktase, noe som vil føre til en forbigående laktoseintoleranse. Dette er grunnen til at personer med ubehandlet cøliaki ikke tåler laktose før etter at de har gått på glutenfri kost i en periode slik at tarmen er leget.
Ulik toleranse
I motsetning til melkeallergi er det ikke slik at de som har laktoseintoleranse må holde seg helt borte fra melkeprodukter. To personer som har laktoseintoleranse kan nemlig ha svært forskjellig toleranse for laktose. Mens noen som har laktoseintoleranse tåler en del melkesukker, finnes det andre som reagerer på selv den minste mengde. Kostholdet ved laktoseintoleranse må derfor tilpasses den enkeltes toleranse for melkesukker. Formålet med kosten er å eliminere symptomer som følge av laktosemalabsorpsjon.
Prinsipper i kosten
Selv om toleransen for laktose er individuell, tåler de fleste 2-5 gram laktose per måltid uten å få symptomer. Mange tåler betydelig større mengder. Og for de som skulle være i tvil; melkesukker finnes kun i melk, melkeprodukter og matvarer som inneholder melk.
Det er også viktig å være klar over at en del melkeprodukter faktisk inneholder svært lite laktose. Dette gjelder for eksempel gulost og andre faste hvite oster.
Matvarer som inneholder mye laktose, bør unngås av de fleste
Dette er mat som:
• Melk
• Tørrmelk
• Fløte
• Is
• Brunost
• Prim
• Sjokolade
• Grøt og andre retter som inneholder mye melk
Laktosefrie matvarer
(kan spises fritt)
• Alle faste hvite oster som Edamer, Gouda, Norvegia, Ridderost og Jarlsberg
• Smørbare smelteoster
• Soyais
• Soyayoghurt
• Rismelk
• Havremelk, bokhvetemelk, sesammelk, mandelmelk
• Egg
• Margarin uten melk
• Matoljer
• Rene fileter av fisk
• Rene filter av kjøtt
• Frukt, bær
• Grønnsaker, belgfrukter
• Nøtter, frø
• Gryn, mel, frokostblandinger
• Ris, pasta
• Syltetøy, sukker, sirup, honning
Matvarer med litt laktose
(de fleste kan spise litt av dette)
• Smør
• Margarin
• Brød/bakevarer tilsatt melk
• Laktoseredusert lettmelk
• Leverpostei
• Cottage cheese
• Magre smøreoster
• Fiskekaker og fiskeboller
• Pølser
Til slutt et lite tips
På apoteket finnes det enzymdråper som spalter laktose. Ved å tilsette slike dråper til melk og fløte, vil 70-95 % av laktosen bli spaltet. Det finnes også ferdig laktoseredusert melk i butikkene. På apoteket finnes det også enzymtabletter som kan brukes i situasjoner der man vet at man kommer til å spise laktoseholdig mat.
Kjøkkenskriveren nr. 3-07
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet