Nasjonal saltdugnad
Gjennom tidene har salt vært brukt som betalingsmiddel, og det har vært gjenstand for både kriger og opprør. I antikken betalte grekerne for slaver med salt. Hvilken betydning salt har for oss gjenspeiler seg ikke minst gjennom språket; Vi tar noe med en klype salt, strør salt i såret og har til salt i grøten.
Nylig undertegnet 53 aktører Saltpartnerskapet, som er en nasjonal dugnad for å redusere saltinntaket. Verdens Helseorganisasjon slår fast at å spise mindre salt er den enkeltfaktoren som betyr mest for folkehelsen. I dag får vi i oss dobbelt så mye salt enn anbefalt. Vi blir syke av det og vi dør av det.
Matindustrien har mye av æren for at vi liker mat som smaker salt. Industrien har allerede startet arbeidet med å redusere saltet i mange av sine produkter. All honnør til en bransje som er sitt ansvar bevisst. Men, nylig gjennomførte en av løssalgsavisene en smakstest av høstens ferdigmiddager. Testpanelet konkluderte med at de fleste rettene var tamme i smaken, trolig på grunn av den nasjonale saltdugnaden. Konklusjonen på smakstesten var ”Her er det bare å finne fram saltet.” Matindustrien må ikke ta lett på utfordringen, men bruke fantasien og finne fram de gode erstatterne.
Kost- og ernæringsforbundet er eneste fagforbund som har signert avtalen. Det står det respekt av og forteller oss hvor viktig rolle institusjonskokker har i dette arbeidet. Både næringsliv, organisasjoner og helsemyndighetene står sammen i kampen om mindre salt i maten. Vi undrer oss over at helseforetakene ikke er med i partnerskapet. For å lykkes med å komme i mål med det ambisiøse målet om 15 prosent reduksjon innen 2018, tror vi også flere departementer enn helse- og omsorgsdepartementet må ha en plass i den nasjonale dugnaden.
Nærmere 70-80 prosent av saltet kommer fra bearbeidet mat. For å redusere inntaket, må vi som forbrukere endre matvanene våre. Storhusholdningskokker må lage mer av maten selv. Vi tror det kan komme mye godt ut av Saltpartnerskapet.
Fra Kjøkkenskriveren nr. 6/15