Juni måned kan bli i overkant spennende for Arnt Steffensen. Rundt Sankthans vil to store begivenheter sannsynligvis snu opp ned på tilværelsen hans: Han kan bli valgt til ny leder i Kost- og ernæringsforbundet samtidig som han blir far for første gang.
Arnt Steffensen (44) bør ikke være ukjent for leserne av Kjøkkenskriveren. De siste årene har han hatt ansvaret for å levere et upolitisk korrekt blikk på bransjen gjennom den faste spalten «Skrått blikk». Han har også bidratt med bokanmeldelser og artikler fra sitt virke som utenlandskontakt i forbundet.
Denne rollen og vervet som lokalavdelingsleder i Oslo og Akershus det siste året har gitt ham en fremtredende plass i Kost- og ernæringsforbundet. Det har lenge vært kjent at Britt R. Sørø ikke tar gjenvalg etter åtte år i lederstolen. Valgkomiteen har lett etter en arvtager med lys og lykter og den har altså landet på en mann med hatt, opprinnelig fra Bærum, med cello-fingre og hang til skotsk maltwhisky.
– Det har vært en modningsprosess. Jeg fikk spørsmålet for et par siden, men den gang slo jeg det fra meg som helt utenkelig. Da spørsmålet så dukket opp igjen, tenkte jeg at, jo, det har jeg lyst til. Jeg prøver å leve opp til livsmottoet om aldri si nei til en god fristelse, sier Steffensen.
På hugget
Vi er på tjukkeste Grønland i Oslo, nærmere bestemt restaurant og ølhallen Olympen. «Lompa» ligger et steinkast unna Akershus fylkeskommune, hvor Steffensen tidligere har vært kantineleder i 11 år og nå er inne i et vikariat. Arnt Steffensen har bestilt kjøttsuppe og mørkt øl og det er tydelig at han har noe på hjertet. Et par timer tidligere har han kommentert en sak på Facebook. «Kjenner regjeringen til Kost- og ernæringsforbundet? Vet de at vi arrangerer NM for institusjonskokker? Vet de at vi har en betydelig kompetanse på akkurat dette? Vi har en smule lobbyvirksomhet foran oss».
Følelsesutbruddet skyldes nyheten om at regjeringen har bevilget en halv million kroner for at Kokkelandslaget skal trene opp sykehjemskokker rundt om i landet til å lage god mat. Arnt Steffensen mener denne saken er et kroneksempel på hvilke utfordringer Kost- og ernæringsforbundet har å jobbe med.
– Vi vet selv at vi gjør en god jobb, men problemet er at mange andre ikke vet hvem vi er eller hva vi gjør. Mitt inntrykk er at vi er litt bakpå, sier Steffensen, som gjerne skulle ha sett at Kost- og ernæringsforbundet var litt mer på «hugget».
Han laster ikke Kokkelandslaget som sikkert bare gjør det de blir bedt om. Fra departementets side er tanken sikkert også bare god.
– Denne saken skulle ha vært vår sak. Vi arrangerer NM og har mange dyktige institusjonskokker å ta av. Å få en gjeng med superkokker inn på kjøkkenet fulgt av et pressekorps med kamera på slep er ikke det som fremmer yrkesstoltheten, sier han, og tror forbundet har mye å lære av sine svenske kolleger.
– Kost och Näring har jobbet med målrettet lobbyvirksomhet de siste årene. I dag har de kommet i en posisjon hvor de er synlige i mediene, samtidig som de blir tatt med på råd av politikerne. Det er dit vi må komme.
Ille berørt
Vervet som utenlandskontakt har ført Arnt Steffensen rundt i verden, men også inn i en fremmed verden som det har tatt tid å bli fortrolig med. Ikke minst har det gitt ham et nettverk som vil komme godt med som forbundsleder.
– Det mest givende er møtene med alle menneskene i organisasjonene som forbundet er medlem av. I høst møtte jeg både spanske og portugisiske kolleger som ga meg noen sterke opplevelser. En ting er å lese i avisen om finanskrisen i Europa, noe annet er det å få høre hvordan krisen påvirker våre kollegers hverdag. Etter skatt sitter de igjen med 500 euro i måneden å rutte med. Når jeg spør om det er bedring i sikte, så får jeg til svar at nei, det er det ikke. Det er da man føler takknemlighet for å bo i Norge. Livet er urettferdig. Samtidig viser dette kjernen i det internasjonale arbeidet; det å gjøre verden til et litt bedre sted å være.
Han er innforstått med at rollen som utenlandskontakt ikke er forenlig med å være leder.
– Jeg kommer helt sikkert til å savne vervet. Samtidig er det leders oppgave å delta på noen møter og å holde seg oppdatert på det internasjonale arbeidet forbundet er involvert i. Jeg kommer altså ikke til å slippe det helt.
Gjøre seg lekker
Rollen som utenlandskontakt og lokalavdelingsleder i Oslo og Akershus var også i overkant for mye arbeid– i tillegg til full stilling i Akershus fylkeskommune. Etter mye reisevirksomhet før jul, lover han nå å være en mer tilstedeværende leder for medlemmene.
– Vi skal ta opp igjen aktiviteten i lokalavdelingen og har mange ting på trappene. Besøk i Mathallen, arbeidsplassbesøk og vinsmaking er noe vi vil forsøke å få til, i tillegg til det løpende arbeidet, forteller han.
Kost- og ernæringsforbundet må finne løsninger to alvorlige utfordringer framover. For det første å rekruttere nye medlemmer. For det andre å sørge for aktivitet rundt om i hele landet.
–«Alle» er opptatt av institusjonsmat. Men, vi er de eneste som arbeider for det, selv om andre fagforeninger later som, sier Steffensen.
Han fisker opp en plakat fra lomma fra egen arbeidsplass som medlemmer av et konkurrerende forbund har hengt opp.
– Jeg er overbevist om at vi har et stort vervepotensiale. Men, vi må bli flinkere til å gjøre oss lekre for ungdommen, oppsøke skoler og arbeidsplasser hvor de er. Danskene er flinke på profilering. Jeg har sansen for de små postkortene deres med korte og enkle budskap.
Arnt Steffensen er kjent for å ha et stort formidlingsbehov, noe som kan komme forbundet til gode. I tillegg til faste spalter i Kjøkkenskriveren, legger han ut meningsytringer og reiseskildringer på bloggen Arntonax’ observasjoner. Han har også oversatt et par bøker om whisky og vært medforfatter for festskriftet «Den absolutte uautoriserte biografien om Akershus fylkeskomme» på 138 sider.
Faglige kvalifikasjoner
Noen vil kanskje stille spørsmålstegn med de faglige kvalifikasjonene til den lederkandidaten som valgkomiteen innstiller på. Ikke er han institusjonskokk eller kostøkonom. Ei heller har han erfaring fra landsstyret eller som nestleder før han eventuelt seiler opp som leder.
Arnt Steffensen valgte restaurantlinjen på Oslo Kokk- og Stuertskolen etter et språk- og musikkstudier i Frankrike.
– Jeg snakker høvelig bra fransk i dag, men det skulle vise seg at jeg ikke hadde talent nok til å bli utøvende cellist. Men jeg elsker musikk, og da særlig klassisk. Det har gått som en rød tråd gjennom hele livet mitt.
Når valget falt på yrket som restaurantkokk, så var det fordi «det var det man skulle bli». Det var ingen som fortalte ham om institusjonskokkfaget på en slik måte at han ble bevisst på at det var et mulig valg. Etter praksis på Engebret Café i Oslo, innså han raskt at restaurantkokkyrket ikke var noe for ham. Derfor søkte han seg over i kantinebransjen, først til Akershus fylkeskommune og så Den Norske Opera og Ballett.
– Jeg tok også Forpleiningslederutdannelsen, som det den gang het, ved Oslo Kokk- og Stuertskole. Det kan kanskje betegnes som en kostøkonomutdanning light, sier han.
Han er klar over at noen kan komme til å stille spørsmålstegn ved hans faglige kvalifikasjoner på landsmøtet. Personlig mener han ikke det bør være et problem.
– Det kan løses med å sette sammen et oppegående og friskt landsstyre med medlemmer som til sammen har den kompetansen som forbundet sentralt trenger.
Hårete mål
Arnt Steffensen må være et utpreget konkurransemenneske. Hele fire ganger har han deltatt i NM for institusjonskokkfaget – lag. Først i 2005 lyktes det å komme øverst på pallen.
– Det var gjennom NM jeg ble kjent med forbundet, innrømmer han.
Et halvt år før landsmøtet er han ikke redd for å sette seg et hårete mål.
– Om to år, altså i 2015, har vi et tett samarbeid med industrien, politiske myndigheter og presse. Vi nærmer oss 5000 medlemmer. Da begynner det å ligne, sier lederkandidaten med glimt i øyet.
– Hvordan vil du beskrive dine positive egenskaper?
– Jeg har et jevnt og stabilt humør og har evnen til å se det humoristiske i situasjoner. Jeg er nok også en lyttende leder. Min ledelsesfilosofi er at medarbeiderne gjerne må komme til meg med sine problemer, men de må helst komme med forslag til løsninger også, sier han.
– Da er jeg spent på hva du sier om dine negative sider?
– Jeg har en hang til å være noe ustrukturert. Jeg er også skrudd sammen slik at jeg foretrekker å prioritere de morsomme tingene først.
Arnt Steffensen innrømmer at han gleder til landsmøtet på Gjøvik. Både for å treffe igjen gamle kjente, men også for å besøke en vakker by.
– Kona er fra Brumunddal og av henne har jeg lært det den største fordelen med Gjøvik er at man der kan se over til den riktige siden.
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet