Aromi er et kostdatasystem som benyttes av mange kommuner og sykehus i flere nordiske land, men det er foreløpig lite brukt i Norge. Stavanger er første kommune her i landet som har valgt Aromi fra CGI.
Tekst: Elisabeth Strøm
Stavanger kommune tok i bruk Aromi for snart et år siden og Magne Christensen, seksjonssjef kjøkken har ingenting å utsette på kostdatasystemet så langt. Han mener det har mange smarte løsninger, er enkelt å bruke og oppfølgingen fra systemsiden er upåklagelig.
– Overgangen fra Aivo, som vi hadde før, har gått smertefritt og jeg har ikke registret mange spørsmål fra de ansatte på sykehjemmene heller, sier han.
Han innrømmer at det var visse betenkeligheter i starten med å ta i bruk et system som ingen andre kommuner har tatt i bruk.
– I anbudsrunden vant Aromi på alle kravene vi hadde, så vi var veldig positivt innstilt helt fra start. Å velge noe helt nytt passet vår organisasjon veldig godt. Det handler om hva slags drift man har og hvordan man ønsker organisasjonen skal være. Vi ønsket ikke bare en fortsettelse av det gamle, som ville ha vært å gå over til Matilda, sier Christensen.
Personlig er han også fornøyd med at det kommer flere kostdataprogram på det norske markedet, som han mener lenge har vært monopolisert. Spesielt rettet mot sykehjem.
Tråkket opp løypa
Stavanger kommune har andre behov enn mange andre kommuner. I tillegg til å produsere rundt 600 middager daglig, leverer de også rundt 5000 skolemåltider.
– Vi produserer mye og har litt andre behov enn mange andre, men kostdatasystemet Aromi setter ingen begrensninger.
Magne Christensen forteller at de nå er i oppstarten med å regne ut matens CO2-innhold. Det er en mulighet ikke alle andre kostdatasystem har.
– Vil du anbefale Aromi til andre kommuner?
– Det har jeg ingen betenkeligheter med å gjøre. Vi har hatt noen utfordringer med å få til en integrasjon med Visma i starten, men det er nå løst. Det betyr at vi har tråkket opp løypa og lagt ting godt til rette for de som kommer etter oss, sier Magne Christensen.
Norge skiller seg ut
Aromi fra CGI har mange av de samme funksjonene som andre kostdataprogram, og markedsføringen skiller seg ikke nevneverdig ut. Det handler om kvalitetskontroll, effektivitet, helhetlig kostholdsplanlegging og bedre sikkerhet og ernæring.
På spørsmål om hva som er Aromis konkurransefortrinn i forhold til andre kostdataprogrammer på det norske markedet, svarer Mikael Kofod, seniorkonsulent for Aromi Norge slik:
– Vi har flere integrasjoner med systemer for pasientinformasjon, noe som gir bedre arbeidsflyt. Aromis håndtering av dietter mener vi også er det mest avanserte på markedet. I tillegg har Aromi en modul for kostholdsplanlegging og oppfølging, som er utviklet spesielt for ernæringsterapeuter i sykehus, med matdagbøker og analyser. Denne modulen gir mulighet for mer personlig og nøyaktig kostholdsstyring, noe som igjen fører til bedre utvikling for pasientene.
– Er det forskjell på Norge og våre naboland når det handler om bruk av kostdataprogram?
– Ja, det opplever vi. Den største forskjellen kommer kanskje av at Norge ikke har offentlig skolemat som kommunene må tilby. Dette endrer behovet for et kostholdsdatasystem, sier Kofod.
En annen forskjell er integrasjon av systemer for pasientinformasjon og kostholdsdata. Dette er standard i Finland, men har ikke vært standardiserte krav i Sverige og Norge.
– Så har vi forskjeller i matproduksjonsmetoder. Finland favoriserer sentralisert matproduksjon og produksjonsmetoder som kok-kjøl, eller kald tilberedning, samt færre leveranser per uke. I Sverige og Norge er fortsatt mye mat produsert nær kunden og kok-server er fortsatt vanlig.
Motstand mot endring
– Det er fortsatt mange offentlige virksomheter som ikke bruker noe form for digitale kostdatasystem. Hva tenker du om det?
– Dette kan skyldes en rekke årsaker, inkludert mangel på digital kompetanse, motstand mot endring eller troen på at slike systemer ikke trengs. Vi hører ofte kjøkkenmedarbeidere som forteller oss at de ikke er databrukere, og at de konsentrerer seg om å lage mat. Dette synet er vanlig i bransjen og påvirker absolutt hvordan systemer oppfattes i profesjonelle kjøkken, tror Mikael Kofod.
Han mener krav knyttet til mattrygghet og sporbarhet er vanskelig å gjennomføre med penn og papir og utgjør en større risiko for «menneskelige feil».
– Trenden går mot økt digitalisering. Dette er drevet av fordelene disse systemene tilbyr når det gjelder effektivitet, nøyaktighet og evnen til å oppfylle krav til matsikkerhet og sporbarhet. Etter hvert som den yngre, mer teknologikyndige generasjonen kommer inn i arbeidsstyrken, er det sannsynlig at vi vil se en akselerasjon i denne trenden, tror han.
– Burde det vært et lovkrav at offentlige kjøkken må ta i bruk digitale kostdatasystem?
– Å tvinge organisasjoner til å bruke et system er kanskje ikke den beste tilnærmingen. I stedet kan det være mer effektivt å oppmuntre til et skifte i tankesettet om digitalisering og bruk av digitale verktøy i profesjonelle kjøkken. Dette kan for eksempel oppnås ved å sikre at de gitte kravene overvåkes og at myndighetene anbefaler bruk av digitale systemer under inspeksjoner, spesielt hvis et kjøkken sliter med å oppfylle krav, sier Mikael Kofod og legger til:
– Videre vil visse miljøkrav til organisasjoner sannsynligvis tvinge profesjonelle kjøkken over mot digitalt vedlikehold av data og målinger, lagring, arkivering og sporbarhet. Å redusere mengden papir og mapper på et profesjonelt kjøkken gjør ikke bare driften mer effektiv, men bidrar også til bærekraftsarbeidet.
Kostdatasystemet Aromi/CGI
Grunnlagt: 1976
Antall ansatte: Mer enn 90.000 ansatte på 400 lokasjoner rundt om i verden.
Varemerker: CGI Aromi
Land: Finland
Dekning av markedet: Over 200 millioner måltider produseres årlig i Norge, Sverige og Finland i privat og offentlig sektor ved hjelp av Aromi