Halvparten av norske foreldre mener at maten barna får på skolefritidsordningen (SFO) ikke er sunn nok. – Dagens regelverk for mat og måltider i SFO er for svakt. Retningslinjene er ikke forpliktende nok, og dermed blir forskjellene i tilbudet for store, heter det i en ny rapport fra Forbrukerrådet.
Tekst: Elisabeth Strøm
I samarbeid med Kost- og ernæringsforbundet har Forbrukerrådet undersøkt hva foreldre mener om maten som serveres på skolefritidsordninger (SFO). Resultatet er publisert i en fersk rapport, som er en oppfølger til undersøkelsen om barnehagemat fra i sommer.
Krever sunnere lov
SFO eller Aktivitetsskolen (AKS) som det heter i Oslo kommune, er et frivillig tilbud til elever fra 1.-4.klasse i grunnskolen. Mange barn er flere timer på skolefritidsordningen både før og etter skolen hver dag – og i noen av skolens ferier.
Undersøkelsen viser at 96 prosent av foreldrene sier de må kunne forvente at SFO serverer sunn mat. Over halvparten av foreldrene mener imidlertid at maten ikke er sunn nok, forteller Anne Kristin Vie, som er fagdirektør i Forbrukerrådet.
– Det er bekymringsfullt når vi vet at et sunt og variert kosthold gir bedre helse. Det er nemlig en tøff jobb å være skolebarn. Når de kommer på SFO, har de kanskje lært både språk og brøk, vært oppe i klatrestativ, og spilt fotball. Da må vi gi dem et sunt og variert mattilbud, som gir næring til liv, lek og læring, sier Vie i en pressemelding.
Vie sier at hver dag SFO serverer mat, bør for eksempel grønnsaker stå på menyen.
– Bare ti prosent av foreldrene vi spurte forteller at det skjer. Det er alvorlig, når vi vet at et daglig inntak av grønnsaker er viktig for å forebygge livsstilssykdommer på lang sikt. Det kan i sin tur gi bedre livskvalitet for den enkelte, og færre utgifter for samfunnet.
Nå vil Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet ha en lovendring som sikrer et sunt og variert mattilbud på SFO. I tillegg sier de at kommunepolitikerne må få på plass en politikk for at de små får servert den maten de fortjener både i barnehagen og på SFO.
Kan utjevne sosiale forskjeller
Rapporten slår fast at en kvalitetsheving av SFO-måltidene vil gi positive samfunnsøkonomiske konsekvenser på sikt. Arnt Steffensen er leder for Kost- og ernæringsforbundet, og påpeker at SFO har muligheten til å gi matomsorg til de barna som faller utenfor.
– Familier med lav sosioøkonomisk status har ofte et mangelfullt kosthold, der barna blir skadelidende. Sunne og gode måltider i regi av SFO kan derfor gjøre en stor forskjell for disse barna, slik at de i hvert fall får ett sunt måltid i løpet av en dag.
Steffensen konkluderer derfor med at SFO har et stort potensial til å virke sosialt utjevnende, og at det må utnyttes bedre.
– Manglende bevissthet hos SFO-eier og lav matkompetanse blant personalet fører til at de gjerne velger minste motstands vei. Resultatet blir retter med lav næringsverdi i en jevn strøm av pølser, makaroni og tomatsuppe.
Andre funn i undersøkelsen er at fire av ti sier at barna får for få måltider, og over halvparten mener maten er for lite variert.
Utfordrer nasjonale og kommunale politikere
I rapporten heter det at dagens regelverk for mat og måltider i SFO er for svakt. Retningslinjene er ikke forpliktende nok, og dermed blir forskjellene i tilbudet for store.
Forbrukerrådets fagdirektør håper at opplæringsloven skal bidra til å sikre sunn mat på SFO. Hun sier det også er nødvendig at kommunene må ha en mat- og måltidspolitikk som sikrer kvaliteten på måltidene de serverer.
– De viktigste ingrediensene i denne maten er omsorg, engasjement og bevissthet. Det fortjener barna, understreker Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet.
Åtte krav
Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet stiller åtte krav til SFO-eiere og kommunepolitikere, som har det overordnede ansvaret for mattilbudet:
* Skolefritidsordninger (SFO) må følge Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i skolen.
* Mat- og måltidstilbudet må forankres i skolefritidsordningens vedtekter, som fastsettes av SFO-eier.
* SFO-eier må sørge for at SFO har tilgang til tilfredsstillende spiselokaler og kjøkkenutstyr, og at kjøkkenet møter myndighetenes krav til lokaler for matproduksjon.
* SFO-eier må sørge for at personalet har kompetanse om barns mat- og ernæringsbehov og kunnskap til å omgjøre teori til praksis.
* Det må gjennomføres regelmessige foreldreundersøkelser, og det må være åpenhet om resultatene.
* SFO må legge til rette for god dialog og godt samarbeid med foreldrene om mat- og måltidstilbudet.
* Alle kommuner må ha en helhetlig mat- og måltidspolitikk som sikrer barn og unge sunn mat og gode måltidsrammer.
* Det skal være en nasjonal forankring av mat- og måltider i opplæringsloven, som blant annet regulerer skolefritidsordningen.