En ny struktur for yrkesfag i videregående skole vil bli innført høsten 2020. – Yrkesfagelever skal få tidligere spesialisering og lære mer om faget de skal jobbe med, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Tekst og foto: Elisabeth Strøm
Dermed varsler regjeringen den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Den nye strukturen skal være et svar på dagens svakheter, som i første rekke handler om at elevene kommer for sent i gang med spesialiseringen, elevene har for lite kunnskap når de skal ut i lære og at kompetansen de har ikke blir etterspurt etter endt utdanning.
Gjelder annenhver elev
Annenhver elev som begynner på videregående skole tar yrkesfag. Det utgjør ca 30 000 elever i året. Dette er langt fra nok. Beregninger som Statistisk Sentralbyrå har gjort viser at det er behov for 90 000 fagarbeidere i 2035. Næringslivs-statistikk viser at annenhver bedrift mister oppdrag fordi de mangler faglært arbeidskraft.
Statsråden viste til en utvikling som er på rett vei. I fjor ble det satt ny rekord i antall læreplasser. 20 800 plasser er en økning på 15 prosent siden 2013. Flere fullfører læretiden og tar fagbrev enn tidligere. I perioden 2011-2016 var det økning på 21 prosent. De siste fem årene har antall lærlinger i offentlig sektor økt kraftig.
-Regjeringens mål er derfor å legge til rette for nok og dyktige nok fagarbeidere, framsnakke yrkesfagene, løfte statusen og vise karrieremulighetene. Dette forsterker bi med å gi et yrkesfagløft i Yrkesfagenes år, sa Sanner.
Fag de ikke trenger
Med dagens utdanningstilbud kommer yrkesfagelever ikke i gang med spesialiseringen før andre året. Næringslivets tilbakemelding er at elever ikke får nok kunnskap i faget før de blir lærlinger. Det første året bruker elever for mye tid på fag de ikke trenger, fordi elever med svært ulike yrkesfag tar de samme fagene.
Fra 2020 vil den nye yrkesfagutdanningen samle yrkesfagelever som har mer faglig til felles. Utdanningen vil bli mer tilpasset arbeidslivets behov. Flere elever skal få spesialisering helt fra start, og det skal bli enda mer spesialisering i andreåret.
– Elevene skal lære mer om faget de skal jobbe med tidligere i utdanningsløpet. En som skal jobbe med IKT skal få mer av IKT-faget, og mindre av andre ting. Det vil motivere elever og redusere frafall og omvalg, sa Sanner da han la fram den nye strukturen på Kuben yrkesarena i Oslo.
Fra 8 til 10 utdanningsprogram
Regjeringen vil utvide antall utdanningsprogrammer fra åtte til ti, for å samle elever som har mer faglig innhold til felles. Utdanningsprogrammene Design og håndverk og Service og samferdsel vil bli erstattet av fire nye utdanningsprogram, og det faglige innholdet vil bli videreført i disse programmene. Nå skal IKT, tradisjonshåndverk, frisør og salg løftes frem i hver sine utdanningsprogrammer for å tilpasse disse bedre til arbeidslivets kompetansebehov.
– Den nye yrkesfagutdanningen vil gi elevene den kompetansen bedriftene og arbeidslivet trenger. Det vil styrke elevenes muligheter til å få læreplasser, og de med fagbrev vil få lettere jobb enn ufaglærte, sier Sanner, og fikk applaus fra IKT-elever på Kuben.
Slik blir utdanningsprogrammene fra 2020 (de nye i kursiv):
- Bygg- og anleggsteknikk
- Elektro
- Helse- og oppvekstfag
- Naturbruk
- Restaurant og matfag
- Teknikk og industriell produksjon
- Design og tradisjonshåndverk
- IKT og medieproduksjon
- Salg, service og reiseliv
- Frisør, blomster- og interiørdesign
Faser ut lærefag
Den nye strukturen bygger på et omfattende utredningsarbeid. Partene i arbeidslivet har gitt innspill gjennom ni faglige råd og fem ekspertutvalg. I tillegg har Utdanningsdirektoratet gitt sin vurdering, og saken har vært på høring og fått mange innspill.
-Vi har mottatt over 100 forslag. Nå blir det Utdanningsdirektoratets oppgave å implementere disse endringene og oppdatere innholdet i læreplanene, sa Sanner.
Han poengterte at forslaget kun gjelder strukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammet og ikke det konkrete innholdet i opplæringen. Et eget utvalg, Lied-utvalget, gjennomgår innholdet i hele videregående skole.
De tre viktigste endringene fra 2020:
Faglig spesialisering: Antall utdanningsprogrammer utvides fra åtte til ti for å samle elever med likere faglig innhold. Målet er å gi økt faglig spesialisering og tidligere spesialisering.
Tidlige spesialisering: Flere elever skal få spesialisering fra første året. Flere programområder vil bli delt i andreåret for å gi økt spesialisering. For eksempel vil Vg2 Matfag blir delt i Vg2 Baker og konditor og Vg2 Industriell matproduksjon.
Etterspørsel: Regjeringen vil fase ut lærefag som nesten ikke har hatt lærlinger de senere årene: storurmakerfaget, industrisømfaget, idrettsanleggsfaget, støperifaget, garverifaget, industriell skotøyproduksjon og pianostemmerfaget.
Regjeringens yrkesfagsatsinger i perioden 2013 – 2018:
- Økt lærlingtilskuddet med 21 000 kroner per kontrakt. Gjør det lettere for bedrifter å ta inn lærlinger.
- Skjerpet kravet om bruk av lærlinger overfor bedrifter som vil vinne offentlige anbud.
- Laget en egen strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter.
- Gitt yrkesfagelever rett til påbygg etter ferdig fagbrev. Gjør veien fra yrkesfag inn til høyere utdanning enklere.
- Innført praksisbrevet som et praktisk toårig løp. Er et supplement til ordinære opplæringsløp.
- Satt ned et utvalg som skal se på om opplæringstilbudet i videregående gir elever kompetansen de og arbeidslivet trenger fremover
- Regjeringen styrker yrkesfag og fagskolene med over 70 millioner kroner i 2018. Det kommer på toppen av om lag 600 millioner i yrkesfagløft mellom 2013-2017.