Etter hvert som vi blir eldre får vi et lavere energiforbruk og trenger dermed mindre mat. Jo mindre mat vi spiser, desto viktigere er det at maten er rik på næringsstoffer slik at vi ikke får i oss for lite vitaminer og mineraler. Dette kan ofte være et problem blant eldre. En del eldre får dessuten ikke i seg nok energi, rett og slett fordi de spiser altfor lite.
Undersøkelser viser at eldre over 80 år som i tillegg er kronisk syke og/eller som lider av depresjon eller mental svikt er i risikosonen for å bli feil- eller underernært. Mange av disse bor på alders- eller sykehjem, men får likevel ikke i seg det de trenger av næringsstoffer. Dette kan skyldes flere ting, men på mange institusjoner kan det helt klart gjøres mer for å sikre at pasientene/beboerne har en tilfredsstillende ernæringsstatus.
Tilpasset kost
Det kan være mange grunner til at eldre på institusjon ikke får i seg nok mat. Noen mister interessen for mat eller har redusert appetitt som et resultat av ensomhet og depresjon. Syke og pleietrengende eldre kan også ha en nedsatt allmenntilstand og vanskeligheter med å tygge og svelge. De kan derfor ha problemer med å spise tilstrekkelig av den maten som serveres. For å redusere volumet på maten, anbefales det derfor at kostholdet i syke- og aldershjem har en noe høyere andel av fett enn hverdagskosten. Fordi mange har problemer med å tygge rå frukt og grønnsaker bør man dessuten kunne tilby kokte grønnsaker. Mange eldre får redusert smak- og luktesans og bør derfor tilbys ekstra krydder for å få en bedre smaksopplevelse når de spiser. Det er også viktig at kostholdet er tilpasset den eldres vaner og tradisjoner slik at maten som serveres er kjent og kjær.
Hyppige måltider
For å sikre at beboerne får i seg nok energi og næringsstoffer er det viktig at de spiser ofte nok. Det bør derfor gis tilbud om fire faste måltider og minst ett mellommåltid per dag. Så langt det lar seg gjøre bør beboerne ha mulighet til å få mat og drikke utenom faste måltider slik at de ikke går glipp av et måltid hvis de for eksempel har sovet under måltidet. For at det ikke skal gå for lang tid mellom dagens siste måltid og frokost dagen etter er det viktig at det serveres et skikkelig måltid senere enn kl. 1700. Etter hvert som vi blir eldre blir tørstefølelsen vår dårligere. Mange eldre drikker derfor altfor lite, og resultatet kan være dehydrering som kan føre til «forvirring». For å unngå dette er det viktig at den eldre tilbys noe å drikke så ofte som mulig, gjerne juice eller andre energiholdige drikker for de som er tynne i utgangspunktet.
La de eldre bidra
Vi har alle en tendens til å spise mer i «hyggelig lag», og dette gjelder selvfølgelig også de eldre. Det er derfor svært viktig å gjøre måltidet til en positiv opplevelse for beboerne på en institusjon. Dette gjelder både med hensyn til hva som serveres, men også hvordan maten serveres og miljøet rundt måltidet. På mange eldreinstitusjoner deltar de eldre lite i matstellet. De blir ikke spurt om hva slags middag de vil ha, og mange smører aldri sine egne skiver, deltar ikke i menyplanlegging, og pasifiseres. Trivsel og delaktighet kan være en forutsetning for matlyst og en god ernæringsstatus, så derfor bør beboere som har lyst og mulighet til å delta aktivt i matlaging og servering få lov til å gjøre dette. De kan for eksempel delta i planlegging av middagsmenyer, dekking av bord osv.
Trivsel rundt måltidet
Når vi setter oss ned for å spise har miljøet rundt oss mye å si for vår appetitt og matglede. Det er for eksempel ikke særlig fristende å spise i et rom som stinker av urin, eller på en matsal der malingen skaller av og stolene er vonde. Spiserommets utforming, valg av servise, møbler og gardiner er ting som kan påvirke en persons appetitt. Det er derfor mye å hente ved å gjøre spiserommet så hyggelig og hjemmelig som mulig, for eksempel ved å bruke gardiner og servise som virker kjent og hyggelig for den eldre. Maten skal selvfølgelig se appetittlig ut, og det er viktig at det ikke serveres for store porsjoner ettersom det kan redusere matlysten ytterligere for de som allerede sliter med å få i seg nok mat.
Sjekkliste for en optimal spisesituasjon:
· Sitter pasienten i en behagelig posisjon? Kan hun/han kan spise komfortabelt?
· Hvem serverer maten?
· Hvordan ser maten ut, er den appetittlig?
· Hvordan er porsjonsstørrelsen? Er de tilpasset individuelle behov?
· Er behovene for spesielle dietter imøtekommet?
· Blir pasienten hjulpet til å spise hvis dette er nødvendig?
· Er det mye mat som bæres ut igjen, i tilfelle hva slags mat er det?
· Har pasienten god nok tid til å spise?
· Er tannproteser tilgjengelige?
· Er det nok ansatte tilstede for å hjelpe til med ekstra behov?
· Hvordan ville du selv likt å bli servert denne maten over lengre tid?
Kjøkkenskriveren nr. 3 – 2006
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet