Radiumhospitalet i Oslo har 80-års jubileum i år. Knapt noen kjenner sykehuset så godt fra innsiden som Wenche Skullerud. Hun ble ansatt på kjøkkenet i 1970 og har vært med på en rekke opp og nedturer. Nå er det slutt – for kjøkkenet sin del.
– Jeg har vært heldig med helsa!
Wenche Skullerud kunne godt ha pensjonert seg. Men for den spreke 65-åringen er ikke det noe tema. Hun har gått milevis over det harde betonggulvet på kjøkkenet i underetasjen på Radiumhospitalet og stått timevis ved de trekkfulle vinduene. Men hverken tunge løft eller rutinearbeid har satt seg i kroppen. Derfor fortsetter hun gjerne i jobb. Men en ting er hun klar på: Når kjøkkenet nå avvikles vil hun ikke overføres til et annet sykehus under Oslo universitetssykehus.
– Det er sagt at det er behov for postverter på Radiumhospitalet og det er en jobb jeg godt kunne tenke meg, sier Skullerud.
Manuelt arbeid
Wenche Skullerud var 23 år da hun fikk jobb på Radiumhospitalet, Norges mest spesialiserte kreftssykehus. Lønna var 1000 kroner i måneden, noe som i dag tilsvarer rundt 7000 kroner. Da var det trukket 200 kroner for hybel på sykehusområdet. Trønderen hadde arbeidserfaring fra høyfjellshotell, så overgangen til jobb på sykehuskjøkken var ikke så stor. På 70-tallet lå kjøkkenet i et bygg som senere ble revet for å gi plass til sykehushotellet. Rundt 1980 flyttet kjøkkenet til dagens plassering, som opprinnelig var sykehusets gamle senge- og tøysentral.
– På 70-tallet var det massevis av folk på sykehuset. Vi hadde 16 poster eller avdelinger og rundt 400 pasienter. I dag er det bare fem poster igjen og pasientmengden er halvert, sier hun.
Hun forteller om en tid da kjøkkenpersonalet vasket opp manuelt i store kummer, og maten ble sendt ut på postene i store kar. Kjøkkenet hadde eget fiskerom, hvor fiskematen kom hel inn og ble sløyet og vasket. På grønnsaksrommet ble potetene skrellet manuelt. Og personalet gikk gjerne delte vakter.
– Vaktene startet klokken 06.00 og varte fram til 10.30. Da forberedte vi frokosten, skar opp brød og smurte skiver. Så hadde vi fri til klokken 15.00 og jobbet til kl. 19.00. Da var det på igjen med de samme arbeidsoppgavene. Men nå var det kveldsmaten som skulle forberedes. Personalet på kjøkkenet visste å utnytte fritimene midt på dagen.
– Søsterhjemmet hadde en fantastisk takterrasse. Om sommeren gikk vi dit og solte oss. Vi hadde fri og kunne gjøre hva vi ville, sier Skullerud, og legger til at dette var en koselig og sosial tid. I 1972 reiste hun og noen kjøkkenkolleger sammen til Syden – som den gang var synonymt med Spania.
– Turen kostet 770 kroner og når vi kom hjem var det bare å komme seg på jobb. Vi var temmelig blakke, ler hun.
Gradvis nedover
Gjennom 42 år har det vært mange milepæler på kjøkkenet. Wenche Skullerud mener likevel å se en utvikling hvor det har gått gradvis nedover.
– Uroen startet rundt 2000. Fra da av har fokuset bare vært på å spare penger. Så skjedde fusjonen med Rikshospitalet i 2007, noe som også innebar at vi skulle få varmmaten derfra. Jeg har altså vært med på en utvikling hvor vi i starten fikk inn hele slakt og kokte kraft til at vi bare skal stå for oppvarmingen av middagsmat som kommer ferdiglaget utenfra, forteller hun.
I alle disse årene har de hatt nedleggelses-spøkelset hengende over seg. Uvissheten har påvirket arbeidsmiljøet.
– Alle snakket, men ingen visste noe. Det har ikke vært mye informasjon å hente, så vi har vel bare skjøvet det foran oss, sier hun.
Minimal pasientkontakt
I glansdagene var det 25 ansatte på kjøkkenet. I dag er det sju tilbake. Varmmaten kommer fra Rikshospitalet, men kjøkkenet ordner selv med grønnsaker og poteter. De har også ansvar for diettene og pakker kolonialvarer til avdelingene. Nytt er at kjøkkenpersonalet er oppe på avdelingene og serverer hver dag.
– Tidligere hadde vi på kjøkkenet minimal kontakt med pasientene. Vi så bare de friskeste, de som var oppe og gikk i korridorene. Det var også slik at pleiepersonalet kom ned på kjøkkenet og hentet maten. At vi nå er på postene og serverer er en arbeidsoppgave jeg setter stor pris på, sier Skullerud.
Fra sommeren er det meningen at pasientene på Radiumhospitalet skal få varmmaten fra Ullevål og da det konseptet som kalles 1-2-3 servér. Kjøkkenet skal legges ned, men oppvasken skal bestå inntil videre.
– Selvfølgelig synes jeg det er trist at arbeidsplassen gjennom 42 år forsvinner på denne måten, sier Wenche Skullerud, som i en alder av 65 år likevel trår til med nye arbeidsoppgaver.
BILDETEKST . Wenche Skullerud ble ansatt på kjøkkenet på Radiumhospitalet i 1970 og har opp gjennom årene hatt ulike arbeidsoppgaver. Hun har både vært seksjonsleder og hatt ansvar for regnskap. Nå ser hun for seg en framtid som postvert.
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Strøm Tlf.: 911 55 994
Kjøkkenskriveren utgis av Kost- og ernæringsforbundet